Finsebjørnen sover...ikke...

...og når bjørnen ikke sover, kan man aldri være trygg!

To ganger i året kommer den utstoppede Finsebjørnen ut av sitt lune hi, eller ned fra loftet som vi sier på Finse. Under nyttårsmiddagen og påskemiddagen kommer denne noe medtatte æresgjesten og kaster glans over festen. På de mange skavankene kan man ane at vi snakker om en langvarig tradisjon. Mange minner strømmer tilbake og røverhistoriene om bjørnen sitter løst hos de fleste. Vi tror bjørnen har hatt mange navn, men akkurat nå heter den Kjell. Det var med vantro vi i fjor oppdaget at Kjell er en binne.

I år var intet unntak. Binna Kjell fikk til og med være rennsjef under årets prestisjetunge barneskirenn. Hun stod godt plassert midt i løypen, til barnas store glede og noens store forferdelse. Det var mange som gikk varlig rundt dette noe skumle dyret og mot slutten av dagen var det noen som dristet seg til å klappe den. Den var naturligvis midtpunktet under premieutdelingen. Rundt 70 barn fikk tildelt diplomer, noen fikk til og med premier og alle fikk påskegodis, selvfølgelig. Om det var barna eller årets premieutdeler, Arne Storhaug, som syns det var mest morsomt da det ble strødd enorme mengder godteri over renndeltakerne, er usikkert. Selv lo jeg kanskje mest av Arne.

Barna klapper og prater med rennsjefen; Binna Kjell! 

Med 180 gjester til påskemiddag, med lam på menyen og med et fantastisk og hardtarbeidende personal skulle man tro at det hele var komplett. Det var det også, det var perfekt, det var bare Binna Kjell som manglet. Kjell ble funnet der vi forlot henne, ved premiepallen på Finsevann. Hun ble fort hentet inn og ble en naturlig del av festen. På tross av sin respektable størrelse, tar ikke bjørnen så stor plass, men hun er overalt. Når Kjell kommer ned i Boggi'n finnes det ingen grenser for hva hun kan være med på, det kan man forsåvidt si om de tobente også i går...

Og tror dere ikke Binna stakk av fra hotellet i natt? I dag ringte de fra Finsehytta; Savner dere en bjørn eller? Vaktmesteren lo kanskje litt før han erkjente at den bjørnen sansynligvis hørte hjemme på loftet på Finse 1222.

Påsken 2011 nærmer seg slutten. Vi har fått binna i hus. Vi har tatt farvel med fornøyde påskegjester. Vi har snakket ferdig om Geiloværingene. Vi har skrytt av gjestene og hverandre og vi takker for årets påskefeiring!