mandag 9. mai 2011

Hvor er alle?

Etter en uke i sommerlige Oslo er jeg tilbake på Finse. Yr sier at det er regn og 5 gader her. Det er løgn og fanteri, her er det sol. Det er ikke sommerlig, det er Finsevår. Det sikreste Finsevårtegnet er at steinene i terrenget begynner å titte frem, at vannet slår sprekker og blir flekkvis grålig. Slik er det her nå, det er en fin tid.

April på Finse var så hektisk at det i ettertid føles som om vi har hoppet over hele måneden. Det er bare tull, vi feiret jo påske vi også. Vi vet det er mai, vi merker det på tempoet og vi merker det på snøsmeltingen. Roen har senket seg over Finse, det er tyst. Hvor er alle?




Det har vært et yrende folkeliv på Finse den siste tiden. I en telefonsamtale med mamma kommenterte hun hvor mange mennesker og hvor høy aktivitet det er på perrongen. Hun er tydeligvis en av mange som jevnlig følger med på webkamera. Da jeg var i Oslo nå var jeg overrasket over hvor mange det faktisk er som bor i hovedstaden, våryr folkefest, alle kommer ut av hulene sine. Eller kanskje de har kommet ned fra fjellet? Her er det hvertfall ingen nå.

Hotellet er lukket og låst. Det er mørkt på hotellet. Det er tomt på Tusenheimen. Stasjonen er naturligvis i drift og Egil er her, men den er stengt nå. Det er lukket, låst og mørkt. Jeg kan høre at naboen er her, men vi lar hverandre være i fred. Jeg tror vi trengte en dag i stillhet. Det er så ubeskrivelig stille på Finse når det først er stille her. Det må nytes.

Finsehytta hadde sesongavslutning i helgen. Vi har absolutt ikke avsluttet sesongen, det er fire uker til vi stenger.  Her er enda mye på agendaen før vi lukker dørene for denne sesong. Fra onsdag morgen er det full fart igjen.


Det er Crew 1222 som har dratt og når de drar blir vi minnet på hvilken viktig rolle dette hundre år gamle hotellet har for dette minisamfunnet. Som takk for god innsats blir alle ansatte påkostet en personaltur mot slutten av sesongen. Og det er kanskje naturlig å tenke at spa ville være en naturlig belønning. Det kan nok hende noen ønsket de var på spa da de svettet på vei opp Bukkeskinnsbreen på ski i dagtidlig. Den tøffe gjengen fra Finse 1222 drar naturligvis på vårens vakreste skieventyr; Finse - Demmevass - Sima. Og om spa-tankene har vært tilstede under deler av turen i dag, så tenker jeg det er en lykkelig gjeng jeg møter til middag på Voss i morgen. Jeg gleder meg til å få full rapport fra turen.

Det blir naturligvis full rapport på bloggen også, gled dere til neste innlegg, enn så lenge nyter jeg stillheten!

Hilde

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar