onsdag 11. mai 2011

Personaltur vinteren 2011, til Demmevass og ned Simadalen

Matilda Franson fører an opp fra Finsevann

Det er alltid en selsom opplevelse å lokke og lure våre kjære ansatte ut på personaltur på ski. Argentinerne våre rømte (kloklig) landet når de skjønte at arbeidsgiver truet med milevis på ski. Men vi var 13 som la ut på tur mandagsmorgen, og vi var 13 som kom tilbake natt til onsdag. Det er iallefall et godt tegn. Men vi har mye krydder å fortelle om, mellom avreise og tilbakekomst. Det var en overraskende ivrig gjeng som møtte før tiden, til pannekakefrokost på mandag. Frokosten gikk med til å besvare spørsmål om hvor store matpakker man skal smøre, hva er skifeller, trenger man skismøring, skal vi gå langt, hva er Demmevass, hvor mange øl er det plass til i sekken... osv. Utfordringene begynte allerede i første bakken ned fra Finse1222. Mens noen hadde krysset vannet, låg andre på rygg(sekken) i bakken og freste. Ronny Guide har filmet alt.

video
Fanny i Fannystil ned første bakken

To personer skilte seg raskt ut til å danne baktroppen. Den ene gikk med museskritt (jeg har aldri i historien sett noen som kan gå såååå sakte og såååå forsiktig), redd for å skade snøen med sine skritt, den andre nektet å bruke staver. Den andre nektet strengt tatt det meste; ville ikke smøre seg, ville ikke drikke, ville ikke spise.... Baktroppen var to av våre resepsjonister, og jeg benyttet anledningen til å teste ut hva de kunne om fjellene rundt Finse. Det var skremmende lite. Store Finsenut? Lille Finsenut? Norenut? Hallingskarvet? Mens de hadde roen på hvor Hardangerjøkulen er (heldigvis)... Når jeg pekte innover mot Hallingskarvet og spurte om de visste hva dette massive, majestetiske fjellmassivet heter så var svaret Finsevann. Hvor på jeg kunne fortelle at Finsevann var det vi gikk på nå. Etter å ha brukt litt tid på å memorere navnene på de mest nærliggende toppene så tror jeg rett og slett at jeg gav opp....

Det går flott oppover fjellsiden fra Finsevann. Vi legger ruten om og velger å gå mot Linken og Ramnaberget i stedet for opp Bukkeskinn. Ronny Guide velger en fin rute og vi følger nøye hans instrukser om å bare gå i hans spor over Ramnabergbreen. Bare en svenske velger å ta av seg skia midt på breen og rusle litt rundt, før han får beskjed om å i stedet gjøre akkurat det når han kommer av breen.


Johannes

Hele mandagen går vi på ski i fantastisk vær og alle har smil om ansiktet. Dansken vi har med oss forteller at å lære seg å gå på ski er det vanskligste ho noen gang har forsøkt å lære seg, men ho er tøff og er med på hele turen og overbeviser seg selv i hver nedoverbakke om at ho kan stå på ski like bra som Ronny Guide. Det kunne ho ikke, men denne psykologiske leken gjorde at ho holdt seg på bena i mange tilfeller der det skrået nedover. Det er mangs som skal ha applaus for at de er tøffe og blir med på turen. For noen var det deres tredje gang på ski. Og det er mange som skal ha applaus for at de har hentet krefter fra langt inni seg og kjempet seg opp og ned bakker!

Endelig Rembedalsskjåkji. Nærme dagens mål!

Nedre Demmevann holdt fortsatt på isen, så vi kom oss over, og vi kunne starte dagens tøffeste oppgave. Klatre opp til hytten. Ronny Guide hakket spor i snøen, og han fikk en fin anledning å gå tett bak skrekkslagne svenske jenter. Men det var en luftig klatretur, der skia ble våre snøanker, så det var helt legitimt å bli redd i denne bakken her.


video
Zahra og Merete på vei opp det bratte..

Jeg merket at jeg ble stolt av de ansatte, som her har vært mye tøffere enn de selv trodde at de kunne være. Vi var endelig fremme på hytten. Fantastiske Demmevass. Øl på svaberget utenfor (en rask øl, siden det blåste godt). Vi fyrte i ovnene, tente stearinlys, noen døste i varmen, vi hadde quiz, mens Ida og Laura (i hovedsak) fikset middagen; hjort indrefilet, soppstuing, poteter og gulrøtter og rødvinsaus. Det var en middag som smakte! Vi hadde slitt med oss øl og vin inn til hytten, og denne ble nå velfortjent tatt frem. Kl 22 var det stille på Demmevass. En sliten gjeng gikk til sengs for å samle krefter til nok en dag på ski.

Tirsdag er det litt regn i luften, men god sikt og gode utsikter for en fin dag. Den andre i baktroppen som ikke ville smøre seg, merker at solen tok godt i går. Hytten blir ryddet og vasket, og vi gjør oss klar til å gå. Først skal vi krysse breen.

Matilda og Fanny fremst i taulaget.

Det er mye snø på Stuegulvet og det er ingen problem å ta taulaget på kryss og tvers nedover. Vi har planer om å gå til Kjeåsen og går derfor ned i siden mot Rembedalsseter. Det viser seg raskt at det er ingen snø mellom oss og Rembedalsseter. Det beste er å gå andre veien og komme inn på ruten ned Simadalen. Det var ikke alle som taklet informasjonen om at vi skulle traske oppover like godt, og jeg overhørte ønsker om å bestille helikopter. At det koster 20' var ingen hindring. Men vi kom oss opp alle bakker. Og ferden utover mot Pikkenollen kunne fortsette.

Vi var en gjeng på 6 personer som rant litt i forkant. Ronny Guide oppdaget ferske reinsdyrtråkk og tok en avstikker for å se etter dyra. Vi 5 andre fortsatte litt nedover. Og plutselig så kommer det en reinsdyrflokk på 50 dyr rett mot oss. Svenskene reagerer med å rope "Hjelp!!! Reinsdyr!! Hjelp!!!" Reinsdyra reagerer med å synkront løpe vekk fra oss. Like redde, begge parter. Reinsdyra løper opp fjellsiden der personalet er på vei ned. En heftig opplevelse for noen, en nær-døden-opplevelse for Fanny.

Reinsdyra vi gikk frem på

Ronny Guide fikk også reinsdyra på film:

video

Nedstigningen fra der vi tar av skia og ned Simadalen ble veldig slitsom for mange. Høydeskrekk var ikke noen god kombinasjon med bratt fjellside. Mye modige tårer, sakte og skjelvende skritt, og en Ronny Guide som løp frem og tilbake, frem og tilbake for å redde jomfruer i nød.


video
Ellinor og Laura tar raskeste vei ned

Denne personalturen var "siste sort" og dette var siste gang de skulle være med 1222 på tur. Bussjåføren måtte vente i to timer på at alle skulle komme seg trygt ned fjellsiden. Vel nede på bussen og med en øl i hånden, så lurte de på hvor personalturen til sommeren skulle gå hen :-)

Kvelden avsluttet vi med en dusj og tre retters middag på Fleichers, før vi tok nattoget opp igjen til Finse. Kun en partysvenske ville at jeg skulle åpne huset mitt og ha personalfest. Ellers løp alle tilbake til sin egen seng og sovnet. I dag er det en stiv og støl gjeng som er på jobb. Noen går baklengs ned trappene fordi musklaturen på fremsiden av lårene ikke strekker helt til.

Men shit for en bra gjeng vi har hatt med på tur! Takk til hele personalet for super innsats denne sesongen. Jeg er stolt over hvordan dere gjennomførte turen! Hurra for dere! Jeg håper dere hadde en fin tur! Det hadde jeg..

Og til slutt en stor stor takk til Ronny som har vist vei, hakket spor, vært kjentmann, brefører, motivator, filmet, reddet jomfruer i nød, vært trygg! Vi digger Ronny! Takk til Ronny fra hele personalet.


En av mange pauser på mandagen
Merete

1 kommentar: