mandag 27. juni 2011

Manda morra blues!

Livet på Finse går sin rare gang. Merete har i et tidligere innlegg beskrevet denne litt rare måneden juni. Juni er måneden hvor alle forlater oss og vi venner oss til et liv i stillhet. Det er tiden da vi blir folkesky og ser ned når de utenlandske turistene banker på kontorvinduet vårt. Etterhvert skjønner vi at vi må ut og forklare at de ser riktig, det ligger litt snø her enda. Det er tiden da isen på vannet smelter og vi venter på døgnflueinvasjonen. Det er tiden da vi teller snøfonner på Rallarvegen. Juni er måneden hvor vi ikke er nok mennesker til å tømme kjølen for mat, hvor vi til slutt må bite i det sure eplet og finne kilden til lukten som utvikler seg der inne. Det er tiden hvor vi ikke har tid til å rense kaffemaskiner og oppvaskemaskiner. Det er måneden hvor vi ser på film i Jøkulsalen og tror vi er på kino. Det er tiden da telefonen ringer i ett, bortsett fra i lunsjen, da har ikke det norske folk tid til å planlegge ferien. Juni er måneden hvor vi ikke har sjangs til å tømme mailboksen i bookingavdelingen. Det er tiden hvor vi har tid til å prate med hverandre, snakke litt om hvordan vi egentlig har det og sånn. Når hotellet åpner igjen på fredag 1. juli kl. 08.00 er det noen uker til jeg får snakket ordentlig med Ina og Merete igjen, kun tid til korte beskjeder.

Vi teller snøfonner...
 Og når bluesfestivalen går av stabelen på Finsehytta så vet vi at det nærmer seg åpning også hos oss. Den var på lørdag og vi skjønner alvoret. I dag våknet man og kunne fortsatt kjenne at man hadde vært på bluesfestival. Det er manda morra blues. 130 mail i innboksen i bookingavdelingen. Et nytt bookingsystem som skal være klart til fredag. Data fra eksisterende system skal overføres til nytt, varer og priser skal legges inn og hele systemet skal tilpasses vår drift. En stor og viktig jobb gjøres. I Spania, Sverige og Hellas pakker personalet koffertene sine og gjør seg klare for en ny sesong. Vi gleder oss til å ønske de velkommen.



November, desember og juni er også måneden hvor alle spøkelsene viser oss at de er her. I desember hadde vi ti svenske arbeidere her som hjalp oss med oppussing. Siden det da var Tusenheimen som ble pusset opp bodde de på hotellet. Om det faktisk var saker og ting som skjedde rundt i hotellets korridorer eller om disse gutta giret opp hverandre til å tro det, er litt usikkert. Men de mente de ble godt kjent med Alice Fangen. Det er spesielt å være på et stort og tomt hotell. Da Richard og Kristoffer i desember stod i restauranten og skravlet og spiste kveldsmat, så vaktmester Magnus sitt snitt til å ha det litt moro på deres bekostning. Han svingte litt på sikringene, slik at lyset i restauranten gikk av og på, lo av reaksjonene og snek seg stille ut av hotellet. Dagen etter fikk alle se filmen de hadde tatt for å bevise engang for alle at det spøker på Finse 1222. Ganske søtt!

Kanskje er det disse spreke gutta som vender tilbake?
 I går jobbet Merete til klokken to på natten. Det er klart at et hundre år gammelt hotell lager mange lyder. Vi er heldige som har en ismaskin som bråker fryktelig mye, alle lyder skyldes på den. Men pianoet har en egenartet lyd og kan ikke bortforklares. Merete ante fred og ingen fare da det begynte å kime i pianoet. Det gikk noen sekunder før hun fattet hva slags lyd det var. Hun gikk rett ned til pianoet og sjekket. Og der, rett forann henne spilte pianoet igjen, uten pianospiller. Åååååh, det va rart (som Ina sier ti ganger hver dag). Men det sa ikke Ina i dag. Hun forklarte selvfølgelig det hele med at vi har en røyskatt i pianoet. Aaaakkurat (som Ina også sier ti ganger hver dag).

Det er bra at Christopher er her og lager mat til oss, ellers hadde det blitt mye ostesmørbrød og Grandiosa. I kveld skal vi kanskje på kino igjen (Jøkulsalen) og se Limitless. I morgen skal vi prøve å tømme mailboksen på nytt og tenke at vi har et lite luksusproblem. Vi er allikevel litt lei oss for at vi ikke strekker til med å svare enda raskere. Vi gjør vårt beste, alle skal få svar og forhåpentligvis er det plass til alle i løpet av sommersesongen.

Christopher planlegger hva vi skal ha til middag i dag...hamburgers sch sch!


Vi konkluderer med at vi gleder oss som små barn til å åpne hotellet igjen og være tilbake i normal drift. Ikke bare gleder vi oss til å slippe å lage vår egen mat, rense kaffemaskiner og rydde på kjølen. Det er fantastisk gøy og utfordrende å jobbe på Finse 1222 i den hektiske sommersesongen.

Velkommen til fjells i sommer!

1 kommentar: