Hva?

Hva?
Er det virkelig 7. oktober?
Hvor ble det av sommeren?
Hvor er syklene og sykkelstativene?

Er vi virkelig kommet dit igjen? Til den tiden hvor alle forlater åstedet?
Til den tiden hvor vi forbereder oss mentalt på å stenge hotellet?
Er det seriøst snøstorm ute?  

Det er 7. oktober. Det er ingenting å diskutere. Rart er det uansett. Det føles som om sommeren består av to datoer, åpningsdato og stengedato. Tiden mellom de to datoene består av en stor tåke av sykler, syklister, fullt hotell og en herlig følelse av kaos og kontroll.   

Og hvor ble det av sommeren? Sommeren var her den. I både juni og juli hadde vi varme solfylte dager. Men det er lenge siden juli og vi mennesker har så lett for å glemme, så det er lett å spørre seg selv hvor det ble av sommeren? Sommeren var definitivt her, men sommeren er definitivt over også.

Skiinfo kaller dette som foregår utenfor vinduene for pudderalarm. Det er lovlig fuktig der ute, men det er faktisk hvitt rundt oss nå. Det er seriøst snøstorm ute. Snøstorm light i Finsesammenheng, men det er vind og snø. Mens de som har hund og må ut på tur mener det hadde vært greit om snøen holdt seg unna en stund til, er de fleste glade over at det hvite laget med snø har lagt seg. Og ekspertene her oppe strides i diskusjonen om denne snøen faktisk blir liggende eller ikke. Selv er jeg klar for vinteren, mørke regntunge og kalde høstkvelder er ikke min favoritt. Og Yr.no lover lave temperaturer og masse mer snø til uken, så jeg har trua på at denne snøen blir liggende!

Pudderalarm? www.yr.no

 

Syklene er på vei tilbake til lageret sitt i kjelleren på Tusenheimen. Det står kun et fåtall igjen ute. Sykkelsesongen er over.

På samme måten som syklene pakkes ned og vekk er det en rekke andre ting som minner oss på at vinteren er på vei. Benker og bord på perrongen er fjernet. Blomstene ved inngangspartiet fjernes. Hverken Ina med hund eller blomstene digger snøen. Steinene som verner om vår lille gressflekk på perrongen fjernes, snøkoordinatene vil ikke ha de der når de skal måke snø. Varmeovnen er skrudd på på kontoret og jeans er byttet ut med gore-tex. Snøen dekker vinduene og vi mister utsikten. 

Ja, det nærmer seg tid for å stenge hotellet. Men det gjenstår et par store arrangement før den tid kommer. Fjellitteratur går av stabelen neste helg og vi gleder oss. Anbefaler alle å sjekke programmet på www.fjellitteratur.no. Det er helt rått.

Så har vi nykommeren Folkefest på Hardingvis. Festen hvor vi skal lære mer om tradisjonene i Hardanger. Siderviser, smalahove, krotakaker, torader og dans. Selv er jeg opprinnelig fra Rosendal i Hardager så jeg kan nok litt mer om denne typen fester enn mange av de andre fjellgeitene her oppe. Og jeg gleder meg. Jeg vurderer å ta på hardangerbunaden, men vi får se, det er kanskje litt voldsomt? Det er fortsatt ledige plasser under helgen, så vi håper du tar turen!



Og ja, nå begynner våre ansatte å dra fra oss. En etter en bestememr seg for avreisedatoer. Det er jo like dritt hver gang det. Gang på gang lar man seg selv rive med og blir glad i alle disse menneskene som til slutt viser oss ryggen og drar. Det som er bra for oss er at Finse 1222 er et så fantastisk bra sted at våre ansatte velger å komme tilbake. De må bare hjem eller ut i verden og oppleve noe annet en liten stund. Vi på kontoret holder fortet. Merete og Ina har en måned ferie hver og Hilde flytter til distrikskontoret i Oslo. Men det er alltid en på plass her oppe. 



Alle spørsmålene er besvart. Det er 7. oktober, sommeren er over, syklene er pakket vekk, vi forbereder oss på å stenge hotellet den 23. oktober, vi forsøker å forsone oss med at alle drar og det er snøstorm ute. Denne snøstormen er riktignok bare en søt liten forsmak på hva som skal komme, men det er snø, vind og vinterlig der ute!

Hilde