Vi gjør Hallingdalen!

Vi legger ikke skjul på at det er ekstremt stille her oppe om dagen. Det er fantastisk med denne stillheten, men for min del har jeg en innbygget fredagsklokke som gjør at det begynner å rykke litt i en eller annen fot rundt firetiden på fredager. Jeg har hørt at noen kaller det rockefoten? 

Og med tre medbygdinger på stedet er det begrenset hvor mye denne rockefoten får sparket fra seg. Men det er to som har rockefot her oppe. To rastløse sjeler med evnen til å nyte stillheten, men med et brennende behov for å markere at helgen er her. Etter mye frem og tilbake og vurdering av flere gode alternativ, bestemte vi oss for å dra til geilo med kveldstoget og ta nattoget tilbake til Finse. Vi var selvfølgelig enormt spente på denne lille utflukten. Det hele startet med pizza på Peppes. I Oslo ville jeg nok aldri valgt Peppes, men på Geilo var det definitivt et riktig valg. Jeg trodde aldri jeg skulle se Peppes servere pizza med tynne bunner og den var faktisk veldig god. At jeg måtte bort og si fra at vi gjerne ville bestille drikke to ganger var kanskje ikke så imponerende. Men hun beklaget naturligvis dette, de var bare fire på jobb og det var helt kaos der sa hun. Vi kunne se fire andre gjester? Heldigvis er ikke fire gjester kaotisk på Finse 1222, det skal litt mer til.

Også drar vi ut på byen på Geilo. Og jeg har glemt å stille klokken, klokke er ikke så viktig på Finse, togene minner oss på tiden nok ganger i løpet av en dag. Så vi ankommer Off Piste kl. ti og oppleves sikkert som litt ivrige, noe vi også var. Å oppdage at vår IT-ansvarlige faktisk også er dørvakt på stedet var ganske morsomt. Jeg ble til slutt bedt om å forlate åstedet av vår IT-asvarlig i ny forkledning med store bokstaver VAKT. Jeg truet med at jeg skulle lage masse IT trøbbel for han, så lo vi litt.

Det er snart lønnsutbetaling på Finse 1222, så når vi dagen etter bestemmer oss for å ta toget til Gol er det på tide å sjekke om kontoen syns det er en god idé. Det var jo litt kaotisk på Off Piste også (langt over flere enn fire gjester) så at de i kampens hete har slått 1,98 i stedet for 198 er ikke så rart. At de har gjort det to ganger er jo bare helt fantastisk, da kunne jeg dra til Gol med god samvittighet og nok penger på kontoen. At jeg og Micke bakte pizza til konduktørene da de var stuck her i forbindelse med brannen på Hallingskeid viste seg også å være lurt. Gratis togtur begge veier er virkelig ikke hver dag. Den pizzaen må ha vært fryktelig god.

Man kan kanskje stille spørsmål ved at Geilo kun har et lite utested (like mange som Finse)? Men man kan også lure på om Pers Hotell på Gol noengang har klart å fylle opp lokalene sine. Her var det en avdeling for enhver musikksmak. Jeg vandret litt rundt, men likte meg best i baren. Og jeg lot meg faktisk imponere over hvor fint det var der, nyoppusset og bra. På vei til pers holdt jeg på å bli påkjørt av en traktor. En traktor som skulle få mye av min oppmerksomhet den kvelden, ikke hverdagskost for en tidligere byjente som nå bor på et bilfritt sted.

Nå er vi trygt tilbake på Finse. Det eneste som minner om Peppes er varmeveskene som har ligget her siden vi bestilte pizza i september. Det eneste som minner om en traktor er trucken vår og den ligger jeg langt unna. Boggien er ikke nyopppusset og stor, til gjengjeld er det enklere å fylle den. Ok, kanskje ikke akkurat nå, men til nyttår fylles den garantert opp igjen. Og det er ikke noe gøy å lure sin egen arbeidsgiver med å slå inn 1,98 i stedet for 198. Uansett, borte bra og Hallingdalen er helt OK, men Finse er fortsatt best!

Hilde