tirsdag 31. mai 2011

Let's do some nedvask!

Engelske ord plassert midt i en norsk setning er helt dagligdags, hvertfall for mitt eget vedkommende, det er smud det. På Finse har det vært motsatt i vinter. You have to make sure you write your name on the bong. Med vårt internasjonale personal denne vinteren har vi fått frisket opp engelsken vår, men noen ord mangler fortsatt. Hva er egentlig nedvask på engelsk? Down-wash blir for dumt.

Nedvask.

Uansett nasjonalitet og morsmål, alle på Finse vet hva nedvask er. Etter en uke med nedvask vet de faktisk veldig godt hva det er. Alle toaletter, alle rom, fellesarealer, restaurant, hyller, under skap og over skap er vasket. Og når man har vandret rundt i klorin- og salmiakklukt en hel dag forstår vi at det går litt rundt i toppen. I går var Matilda på runde nummer to med å vaske gulvene i underetasjen. Magda fikk det med seg. Men hva gjør du Matilda? Her har vi jo vasket? Aha, har ni? Ehhm...Mc Tilden...du var jo med på det. Aha, ja just det. Ja, så er vel gulvene skikkelig rene da!

Hver lille krik og krok på kjøkkenet skures. Alle varer ut av kjøl og frys. Da jeg kom inn på tørrvarelageret en dag, fant jeg Lola på tredje hylle. Welcome to my chinese shop, can I help you? Sweet and sour sauce? Rice? Soya sauce? We have everything. Jeg ville bare ha et knekkebrød. Alle er skeptiske til middagene i disse dager. Har kjøkkenet funnet noe gammelt innerst i en krok på frysen? Noe som passer perfekt å gi til personalet? Ina nektet å spise kalkunen som var til middag her om dagen, hun var overbevist om at dette måtte være et av kjøkkenets funn fra tidligere sesonger. Kjøkkensjefen lo og lovet at kjøttet var ferskt og bra.

Det er rent her, vi er ferdig med nedvasken. Det feires med en sykkeltur fra Myrdal til Flåm. Skulle ikke forundre om Ægir i Flåm er motivasjonen. Administrasjonen ble igjen foran pc'ene. Det er nok å ta tak i der. Og når alle er borte krever Egil på stasjonen at jeg og Ina skal lage middag. Jeg fikser ikke storkjøkken. Vet ikke hvordan jeg får i gang gassovnen engang. Kanskje Ina vet? Det kan hende det blir lasagne til middag i dag, hvis vi får det til.



I morgen skal jeg og Merete gå Rallarvegen på ski, i solen. Vi gleder oss til å sjekke status på snøsmeltingen. Full Rallarvegsrapport avgis så snart vi er tilbake foran pc'ene igjen.

Og selv om min egen leilighet hadde trengt en skikkelig nedvask, tror jeg at jeg nøyer meg med oppvasken i dag.

Hilde

torsdag 26. mai 2011

Tiden flyr - vi innser at minutter er små utvendige og store innvendig...

Og hvorfor må en av de mange klisjéene om tid dukke opp også i vår blogg? Jo, fordi vi er i det nostalgiske hjørnet, nok en sesong går mot slutten. Tiden fløy fra oss.

Nostalgi benyttes i dag som uttrykk for en romantisk, ofte vemodig eller «bittersøt» lengsel tilbake til tidligere tider (Wikipedia). 

Hvordan var egentlig vinteren 2011? Hva var høydepunktene? Hvilke ting kunne vi klart oss uten? Har vi tjent nok penger? Hva kunne vi gjort bedre? Hvem har vært på Finse i vinter? Hvordan var været? Hvor bra var egentlig personalet? Hvorfor er det alltid trist når en sesong er over? Og når ting egentlig er litt trist, hvor kommer denne lykkefølelsen fra?

I nyhetsbrevet som ble sendt ut i dag kom det en meget forkortet oppsummering av sesongen   (du kan melde deg på nyhetsbrevet vårt på våre nettsider, høyre marg). Vi som har vært her hele tiden leser mellom linjene og minnene strømmer tilbake til oss. Vi bare måtte blogge, det ble for overfladisk, vi må gå i dybden.

Hva kunne vi klart oss uten? Den 27. desember har den gamle hotellkroppen på Finse fått nok, det er ikke lett å være gammel. Tsunamivarselet kommer i romjulen - selvfølgelig. Merete ringer fra sin juleferie på Sunnmøre; hundre år gamle hotell fønke ikkje! Ok? Det renner vann direkte ned i Lille St. Paal, vi snakker Niagra Falls. Takk til Finsevenner som reddet hotellet. Hovedkranen skrues av, midlertidige løsninger iverksettes. Hovedkranen skrues på og hotellet åpnes til nyttår. Det var det ingen, inkludert oss selv, som trodde at vi skulle klare. Fortsatt litt rusk i rørene, vaktmesteren har hektiske dager.

I have more in store for you (Foto: Hilde Vikane)

Hva kunne vi gjort bedre? I februar løses problemet en gang for alle. Hotellet stenges, håndverkerne tar over i restauranten, vi trekker oss tilbake. Tak rives ned, gamle lister bevares, støv overalt, bråk. Vi legger denne tiden bak oss og springer til nye tider, gode tider uten vannlekkasjer. Det er en befrielse. Vi kunne ikke gjort dette på noen bedre måte. Håndverkerne derimot kunne kanskje fikset de listene litt kjappere?

Høydepunkter? Tre glade og stressa høner på kontoret forsøker å få kontroll på de tre festivalene som skal gå av stabelen i løpet av januar og februar. Klassikeren Finsejazz går (nesten) av seg selv. Vi vet hva som skal skje og vi vet hva vi må gjøre. Bergen Jazzforum drar lasset og hvert år blir festivalen bedre og bedre. Vi var i lykkerus, det gikk bra. 1 festival down, 2 to go. Så Snowjam, niende året på rad. Kitere og skiseilere inntar hotellet. Vindslitte anorakker byttes ut med fargerike klær, siste skrik fra Norrøna, Volcom, Bergans og Quicksilver. Til våre unge ansattes store glede fylles hotellet med frisk og kjekk norsk ungdom (og noen veteraner). Ti årsjubileum i 2012!

Kiting på Expedition Finse (Foto: Stefanie Padtberg)

Tjente vi nok penger? Expedition Finse var årets nykommerfestival. Det er garantert ikke den siste i rekken av ekspedisjonsfestivaler på Finse. Idéen ramlet i hodet på oss i desember. Seks uker etter står vi på perrongen og tar imot ekspedisjonsfolk. Og for et folkeslag vi fikk lære å kjenne. Sosiale geni, målrettede og entusiastiske mennesker er samlet på verdens beste sted. Vi ga full gass, vi skulle f... ikke måtte stå for å arrangere Finses første flopp. Vi var stolte over det vi fikk til, det ble sinnsykt bra og alle skrøt. Til neste år skal vi tjene nok penger på festivalen også...det gleder vi oss til! Hva er egentlig nok penger?

Hvordan var været? Mars var whiteout;

"A weather condition in which visibility and contrast are severely reduced by snow. The horizon disappears completely and there are no reference points at all, leaving the individual with a distorted orientation" (Wikipedia).

Snø, snø snø og vind. Snøstorm ble en vanesak, vi ble vant til å sloss gjennom stormen for å komme på jobb. Vi var forskrekket de gangene vi våknet til sol. I et personalmøte vi hadde i mars var tema "What's your biggest challenge at work"? Enstemmig vedtatt; været! Men så kom påsken. Kjære vakre vene værgud, vi er så takknemlige. Sol - sol - sol. Og når solen skinner, programmet uslåelig bra, maten god og servicen enda bedre, så er det perfekt da. Vi nøt hver dag og vil ha påske hver uke!

Påskesol ved Appelsinhytta (Foto: Hilde Vikane)

Snømengdene? Tirsdag etter påsken kom Skarverennsgjengen, fem tråkkemskiner parkert utenfor hotellet. De hadde en hektisk uke foran seg. Alle sloss mot de tåpelige (?) ryktene om at det ikke ble Skarverenn i 2011. Det er klart det blir folkefest. En tråkkemaskin stod under vann, traséen ble flyttet til snøsikre steder og kun eliten fikk gå på ski helt i mål. Mye snø på Finse, lite snø på Ustaoset, men Skarverenn ble det. Vi solgte solkrem, sykt mye solkrem.

Hvem har vært på Finse i vinter? på Skarverennet fikk Merete snakket med både Petter, Therese og Tord Asle (Ja, vi er selvsagt på fornavn med de). Hva sier man til tre verdensmestere? Merete vet alltid hva hun skal si; Gratulerer med flott innsats under VM! Tord-Asle ler og svarer hyggelig; innsats? du vet at det er sånn man sier til barn som har deltatt i sitt første skirenn og har fått diplom? Vi har ledd mye av dette. Selv hadde jeg blitt stum, jeg er jo (hemmelig) forelsket i Petter.

Petter på Skarverennet (Foto: Maren Skjelde)
Mer vær i Mai. Solen skinner fortsatt, den har stått opp litt før oss hver dag siden påske. Værgudene forsøker å gjøre det godt igjen. De klarte det, vi har glemt snøstormene. Vi ble solbrente og vi er klare for mer. Vi får sol når vi går Fjell til Fjord. Vi tenker at vi er verdens heldigste mennesker som får være på Finse. Vi vil at tiden skal stå stille.

Så kommer snøstormen tilbake? Hva? 24. mai og igjen har vi mistet sikten, whiteout. Fjell til Fjord turene er over, vi trenger ikke mer snø nå. Vi vet ikke hva vi skal si. Heldigvis får vi en lys idé; sommerfest for personalet. På Geilo har de det vi trenger, hvitvin, rosévin, prosecco og jordbær. Ute snør det, men inne i varmen later vi som solen skinner på sommerkjolene våre. For en sommerfest og for en fantastisk gjeng med mennesker.

Hvor bra var personalet i vinter? To ansatte har laget Finsefilm. Vi sitter samlet i sommerkjolene våre og ser på oss selv, vakkert presentert i en 15 minutters lang film. Vi har vasket rom, vi har ledd, vi har laget fantastisk god mat, vi har lært mye, vi har stått i resepsjonen, vi har smilt, vi har pusset opp og vært litt leie, vi har ledd enda mer, vi har stått på snowborad og slått oss, vi har gått verdens lengste skitur, flotte minner. Vi har vært på Finse sammen i fem måneder, vi har blitt glad i hverandre og vi har blitt glade i Finse. Vi så det med egne øyne, det var rett foran oss på skjermen, vi har hatt det helt fantastisk morsomt!

Fjell til Fjord (Foto: Merete Aarskog)

Og når ting egentlig er litt trist, hvor kommer denne lykkefølelsen fra? Jeg ble rørt av filmen og jeg blir trist når personalet drar fra Finse. Samtidig sitter man med denne lykkefølelsen. Hotellet står, vi har stiftet nye bekjentskap, kollegaer har blitt gode venner, vi har overlevd og levert over all forventning. Vi er lykkelige over at vi starter med blanke ark og er klare for sommersesong den 1. juli. Og vi er lykkelige fordi mange av sesongens ansatte kommer tilbake!

Vinteren 2011var egentlig ubeskrivelig bra!

Hilde

søndag 22. mai 2011

Tog til Jøkulen?

Dansk resepsjonist: Finse 1222, du snakker med resepsjonisten
Gjest: Ja, vi lurte på å ta turen til Finse i morgen, går det tog til Jøkulen?
Dansk resepsjonist: Tog? Til Jøkulen?
Gjest: Ja, jeg har blitt fortalt at det går et tog med mange mennesker til Jøkulen hvert år
Dansk resepsjonist: Altså, det går tog til Finse, men det stopper på Finse stasjon, det går ingen tog opp på fjellene her.
Gjest: (ler) Ja, men hver 17. mai går det tog til Jøkulen?
Dansk resepsjonist: Nei, nå tror jeg du tar feil
Gjest: Jeg tror faktisk det er du som tar feil
Dansk resepsjonist: (men for fanden) det går jo ingen spor opp dit! 
Gjest: Hvaa?
Dansk resepsjonist: Kan du vente et lite øyeblikk?
Gjest: Naturligvis
Dansk resepsjonist går inn på kontoret, smiler og unnskylder at hun alltid får de rare spørsmålene som vi må hjelpe henne med: Jeg har en sprø dame på telefonen som påstår at det går tog til Jøkulen, jeg forsøker å forklare henne at det ikke gjør det, men hun sier at jeg tar feil, hva skal jeg gjøre?
Kontoret: hahhahahahaha....hahhahaha!

Dansk resepsjonist: ?
Kontoret: Det er 17. mai i morgen, på 17. mai går nordmenn i tog, som i en parade. Hun mener ikke et NSB-tog. 
Dansk resepsjonist med selvironi: Aha, for h.... mann. Det heter opptog på dansk!

Det er deilig å være norsk i Danmark og tydeligvis veldig vanskelig å være dansk i Norge. Man kan forstå det, vi nordmenn er litt rare av og til. Vi håper alle hadde en fantastisk 17. mai feiring, det hadde vi her på Finse!

Hilde

søndag 15. mai 2011

Fjell til Fjord og snart 17. mai på Norges Tak

Hver lørdag i mai så inviterer Finse1222 på en guidet tur over Hardangerjøkulen, ned til Eidfjord og Hardangerfjorden. Fjell til Fjord. Vårens vakreste eventyr. En fantastisk skitur. En opplevelse fylt av kontraster. Og denne lørdagen var intet unntak. 31 mennesker på tur over breen. Det blåser godt kl 07:00, og Jøkulen ligger dekket i tåke. Hmmmm. Det bruker jo alltid å være fint vær. Hva skjer? Inne i frokostsalen er det god stemning likevel. Johannes på frokosten tryller frem verdens beste eggerøre! Godt å ha med på tur. Kl 08:00 har vi en samling utenfor. Skal man ha feller eller ikke? Det har vært minusgrader på natten, så føret er hardt. Når vi vel har fått alle ut på Finsevann, så forsvinner alle skyer og all vind. Det var som magi. I tillegg begynte det å snø fra skyfri himmel. Det var et lite sekund der vi til og med kunne tro på Märthas engler, så magisk var det. Værmeldingen sa ingenting om sol fra skyfri himmel, vindstille og varmt. Men det er akkurat slik det skal være. Turen over Jøkulen gåes best i sol. Vi snirklet oss oppover mot Bukkeskinnsbreen. Det er litt lite snø noen steder.

Johanna Guide leder vei i solen

På breen er det fortsatt supert skiføre. Noen fikk store snøkladder under skia. Trikset var faktisk å ta skirens på fellene. Hele gruppen tok en pause inne ved Olavsvarden. På breen blåser det som kjent alltid litt, så vi satt der ikke så lenge. Det var på tide å begynne nedfarten. Det gikk i rykk og napp. Hilde og Pål tok seg av mye av turens morsomste fall. Snøen lugget veldig, og vi fikk se mange herlige "face-plants" i nedkjøringen ved Tresnut. Breelven hadde åpnet seg, og dette var nok en av siste dagene vi kunne gå der. Undertegnede holdt på å ende sine dager i elven også. Det var iallefall i svært dårlig stil og med høye skrik kroppen kom seg over sprekken. Panikken lyste i lang vei.

Siste gjengen har kommet av breen, og raster litt..
Utover mot kanten av Simadalen glir gruppen fint selv om sneen lugger, og noen begynner å merke det i beina. Vi hadde en super gruppe på 31 personer med på tur. God stemning, mange smil og en Eirik Guide som ble mer og mer solbrent :-) Solkrem er for pyser!

Gruppen på vei mot Simadalen

Vi tar en lang og god pause ute ved kanten av Simadalen. Utsikten kan man ikke klage på. Ingen reinsdyr denne gangen, da. Ingen spor heller. Det er 1000 høydemeter å gå på beina ned Simdalen, forbi Pikkenollen. Bratt og ulendt, men fremtroppen jager på. Det er en del snø som har smeltet siden tirsdag, når vi sist gikk her. Alle kommer seg ned. Bussjåføren har vært så grei å rygget hele dalen opp for å hente oss, og han har hugset å ta med en velfortjent øl til alle sammen. En bussjåfør, en bussjåfør det er en... Vi suser avgårde til Ustaoset. Vi ønsker bare å benytte anledningen å takke alle som var med på turen for en flott dag på fjellet. Takk for at dere tok turen. Velkommen tilbake!

Som sagt smelter snøen fort nå, men det er fortsatt fint å gå på ski. Snøen holder godt, og de melder strålende sol til 17. mai. Så det finnes nok ikke noe sted man bedre kan feire nasjonaldagen, enn på Norges Tak. Vi starter iallefall dagen med Champagnefrokost på hotellet, felles tog til Jøkulen og det skal selvsagt spises rømmegrøt, kaker og pølse i brød etter endt tur. Stasjonsbetjeningen og vår vaktmester bruker å starte nasjonaldagen med å fyre av en salutt utover Finsevann. Om du er helt stille og det ikke blåser, så kanskje du hører et lite smell. Det er ikke kanoner de bruker. Det er iallefall sikkert. Men salutt hører med.

Merete

onsdag 11. mai 2011

Personaltur vinteren 2011, til Demmevass og ned Simadalen

Matilda Franson fører an opp fra Finsevann

Det er alltid en selsom opplevelse å lokke og lure våre kjære ansatte ut på personaltur på ski. Argentinerne våre rømte (kloklig) landet når de skjønte at arbeidsgiver truet med milevis på ski. Men vi var 13 som la ut på tur mandagsmorgen, og vi var 13 som kom tilbake natt til onsdag. Det er iallefall et godt tegn. Men vi har mye krydder å fortelle om, mellom avreise og tilbakekomst. Det var en overraskende ivrig gjeng som møtte før tiden, til pannekakefrokost på mandag. Frokosten gikk med til å besvare spørsmål om hvor store matpakker man skal smøre, hva er skifeller, trenger man skismøring, skal vi gå langt, hva er Demmevass, hvor mange øl er det plass til i sekken... osv. Utfordringene begynte allerede i første bakken ned fra Finse1222. Mens noen hadde krysset vannet, låg andre på rygg(sekken) i bakken og freste. Ronny Guide har filmet alt.

video
Fanny i Fannystil ned første bakken

To personer skilte seg raskt ut til å danne baktroppen. Den ene gikk med museskritt (jeg har aldri i historien sett noen som kan gå såååå sakte og såååå forsiktig), redd for å skade snøen med sine skritt, den andre nektet å bruke staver. Den andre nektet strengt tatt det meste; ville ikke smøre seg, ville ikke drikke, ville ikke spise.... Baktroppen var to av våre resepsjonister, og jeg benyttet anledningen til å teste ut hva de kunne om fjellene rundt Finse. Det var skremmende lite. Store Finsenut? Lille Finsenut? Norenut? Hallingskarvet? Mens de hadde roen på hvor Hardangerjøkulen er (heldigvis)... Når jeg pekte innover mot Hallingskarvet og spurte om de visste hva dette massive, majestetiske fjellmassivet heter så var svaret Finsevann. Hvor på jeg kunne fortelle at Finsevann var det vi gikk på nå. Etter å ha brukt litt tid på å memorere navnene på de mest nærliggende toppene så tror jeg rett og slett at jeg gav opp....

Det går flott oppover fjellsiden fra Finsevann. Vi legger ruten om og velger å gå mot Linken og Ramnaberget i stedet for opp Bukkeskinn. Ronny Guide velger en fin rute og vi følger nøye hans instrukser om å bare gå i hans spor over Ramnabergbreen. Bare en svenske velger å ta av seg skia midt på breen og rusle litt rundt, før han får beskjed om å i stedet gjøre akkurat det når han kommer av breen.


Johannes

Hele mandagen går vi på ski i fantastisk vær og alle har smil om ansiktet. Dansken vi har med oss forteller at å lære seg å gå på ski er det vanskligste ho noen gang har forsøkt å lære seg, men ho er tøff og er med på hele turen og overbeviser seg selv i hver nedoverbakke om at ho kan stå på ski like bra som Ronny Guide. Det kunne ho ikke, men denne psykologiske leken gjorde at ho holdt seg på bena i mange tilfeller der det skrået nedover. Det er mangs som skal ha applaus for at de er tøffe og blir med på turen. For noen var det deres tredje gang på ski. Og det er mange som skal ha applaus for at de har hentet krefter fra langt inni seg og kjempet seg opp og ned bakker!

Endelig Rembedalsskjåkji. Nærme dagens mål!

Nedre Demmevann holdt fortsatt på isen, så vi kom oss over, og vi kunne starte dagens tøffeste oppgave. Klatre opp til hytten. Ronny Guide hakket spor i snøen, og han fikk en fin anledning å gå tett bak skrekkslagne svenske jenter. Men det var en luftig klatretur, der skia ble våre snøanker, så det var helt legitimt å bli redd i denne bakken her.


video
Zahra og Merete på vei opp det bratte..

Jeg merket at jeg ble stolt av de ansatte, som her har vært mye tøffere enn de selv trodde at de kunne være. Vi var endelig fremme på hytten. Fantastiske Demmevass. Øl på svaberget utenfor (en rask øl, siden det blåste godt). Vi fyrte i ovnene, tente stearinlys, noen døste i varmen, vi hadde quiz, mens Ida og Laura (i hovedsak) fikset middagen; hjort indrefilet, soppstuing, poteter og gulrøtter og rødvinsaus. Det var en middag som smakte! Vi hadde slitt med oss øl og vin inn til hytten, og denne ble nå velfortjent tatt frem. Kl 22 var det stille på Demmevass. En sliten gjeng gikk til sengs for å samle krefter til nok en dag på ski.

Tirsdag er det litt regn i luften, men god sikt og gode utsikter for en fin dag. Den andre i baktroppen som ikke ville smøre seg, merker at solen tok godt i går. Hytten blir ryddet og vasket, og vi gjør oss klar til å gå. Først skal vi krysse breen.

Matilda og Fanny fremst i taulaget.

Det er mye snø på Stuegulvet og det er ingen problem å ta taulaget på kryss og tvers nedover. Vi har planer om å gå til Kjeåsen og går derfor ned i siden mot Rembedalsseter. Det viser seg raskt at det er ingen snø mellom oss og Rembedalsseter. Det beste er å gå andre veien og komme inn på ruten ned Simadalen. Det var ikke alle som taklet informasjonen om at vi skulle traske oppover like godt, og jeg overhørte ønsker om å bestille helikopter. At det koster 20' var ingen hindring. Men vi kom oss opp alle bakker. Og ferden utover mot Pikkenollen kunne fortsette.

Vi var en gjeng på 6 personer som rant litt i forkant. Ronny Guide oppdaget ferske reinsdyrtråkk og tok en avstikker for å se etter dyra. Vi 5 andre fortsatte litt nedover. Og plutselig så kommer det en reinsdyrflokk på 50 dyr rett mot oss. Svenskene reagerer med å rope "Hjelp!!! Reinsdyr!! Hjelp!!!" Reinsdyra reagerer med å synkront løpe vekk fra oss. Like redde, begge parter. Reinsdyra løper opp fjellsiden der personalet er på vei ned. En heftig opplevelse for noen, en nær-døden-opplevelse for Fanny.

Reinsdyra vi gikk frem på

Ronny Guide fikk også reinsdyra på film:

video

Nedstigningen fra der vi tar av skia og ned Simadalen ble veldig slitsom for mange. Høydeskrekk var ikke noen god kombinasjon med bratt fjellside. Mye modige tårer, sakte og skjelvende skritt, og en Ronny Guide som løp frem og tilbake, frem og tilbake for å redde jomfruer i nød.


video
Ellinor og Laura tar raskeste vei ned

Denne personalturen var "siste sort" og dette var siste gang de skulle være med 1222 på tur. Bussjåføren måtte vente i to timer på at alle skulle komme seg trygt ned fjellsiden. Vel nede på bussen og med en øl i hånden, så lurte de på hvor personalturen til sommeren skulle gå hen :-)

Kvelden avsluttet vi med en dusj og tre retters middag på Fleichers, før vi tok nattoget opp igjen til Finse. Kun en partysvenske ville at jeg skulle åpne huset mitt og ha personalfest. Ellers løp alle tilbake til sin egen seng og sovnet. I dag er det en stiv og støl gjeng som er på jobb. Noen går baklengs ned trappene fordi musklaturen på fremsiden av lårene ikke strekker helt til.

Men shit for en bra gjeng vi har hatt med på tur! Takk til hele personalet for super innsats denne sesongen. Jeg er stolt over hvordan dere gjennomførte turen! Hurra for dere! Jeg håper dere hadde en fin tur! Det hadde jeg..

Og til slutt en stor stor takk til Ronny som har vist vei, hakket spor, vært kjentmann, brefører, motivator, filmet, reddet jomfruer i nød, vært trygg! Vi digger Ronny! Takk til Ronny fra hele personalet.


En av mange pauser på mandagen
Merete

mandag 9. mai 2011

Hvor er alle?

Etter en uke i sommerlige Oslo er jeg tilbake på Finse. Yr sier at det er regn og 5 gader her. Det er løgn og fanteri, her er det sol. Det er ikke sommerlig, det er Finsevår. Det sikreste Finsevårtegnet er at steinene i terrenget begynner å titte frem, at vannet slår sprekker og blir flekkvis grålig. Slik er det her nå, det er en fin tid.

April på Finse var så hektisk at det i ettertid føles som om vi har hoppet over hele måneden. Det er bare tull, vi feiret jo påske vi også. Vi vet det er mai, vi merker det på tempoet og vi merker det på snøsmeltingen. Roen har senket seg over Finse, det er tyst. Hvor er alle?




Det har vært et yrende folkeliv på Finse den siste tiden. I en telefonsamtale med mamma kommenterte hun hvor mange mennesker og hvor høy aktivitet det er på perrongen. Hun er tydeligvis en av mange som jevnlig følger med på webkamera. Da jeg var i Oslo nå var jeg overrasket over hvor mange det faktisk er som bor i hovedstaden, våryr folkefest, alle kommer ut av hulene sine. Eller kanskje de har kommet ned fra fjellet? Her er det hvertfall ingen nå.

Hotellet er lukket og låst. Det er mørkt på hotellet. Det er tomt på Tusenheimen. Stasjonen er naturligvis i drift og Egil er her, men den er stengt nå. Det er lukket, låst og mørkt. Jeg kan høre at naboen er her, men vi lar hverandre være i fred. Jeg tror vi trengte en dag i stillhet. Det er så ubeskrivelig stille på Finse når det først er stille her. Det må nytes.

Finsehytta hadde sesongavslutning i helgen. Vi har absolutt ikke avsluttet sesongen, det er fire uker til vi stenger.  Her er enda mye på agendaen før vi lukker dørene for denne sesong. Fra onsdag morgen er det full fart igjen.


Det er Crew 1222 som har dratt og når de drar blir vi minnet på hvilken viktig rolle dette hundre år gamle hotellet har for dette minisamfunnet. Som takk for god innsats blir alle ansatte påkostet en personaltur mot slutten av sesongen. Og det er kanskje naturlig å tenke at spa ville være en naturlig belønning. Det kan nok hende noen ønsket de var på spa da de svettet på vei opp Bukkeskinnsbreen på ski i dagtidlig. Den tøffe gjengen fra Finse 1222 drar naturligvis på vårens vakreste skieventyr; Finse - Demmevass - Sima. Og om spa-tankene har vært tilstede under deler av turen i dag, så tenker jeg det er en lykkelig gjeng jeg møter til middag på Voss i morgen. Jeg gleder meg til å få full rapport fra turen.

Det blir naturligvis full rapport på bloggen også, gled dere til neste innlegg, enn så lenge nyter jeg stillheten!

Hilde

onsdag 4. mai 2011

May the fourth be with you!

Det er helt sant, det er Star Wars dagen i dag... Kanskje en ukjent dag for mange, men en meget viktig dag for Star Wars entusiastene. For meg var denne uoffisielle helligdagen ukjent, det var tilfeldigheter som gjorde at jeg fikk det med meg. Og når man får nyss i dette er det en selvfølge for oss på Finse å gjøre litt research. Hva går egentlig dette ut på? og hvorfor 4. mai?

Det er naturlig å tenke at dette er premieredatoen på den første Star Wars filmen. Det er det ikke, det var nemlig 25. mai 1977. Datoen er selvfølgelig et utspring fra den verdenskjente setningen; May the force be with you. I et intervju med den tyske TV-kanalen N24 i 2005 ble George Lucas bedt om å si den kjente setningen. Avisen gjenga setningen slik: "We shall be with you on May the 4th". Medieoppmerksomheten rundt datoen eksploderte og slik ble dette den (u)offisielle Star Wars dagen.

Star Wars Fan på Finse Stasjon!

I 2008 forsøkte to ihuga fans i Storbritania forgjeves å etablere det de kalte The UK church of Jedi. 4. mai skulle være deres helligdag. Dagen går stort sett ut på å hylle Star Wars kulturen og filmene. Det er selvfølgelig forventet at man ser alle fem filmene på denne dag, så det er bare å sette i gang. Andre markeringer kan være å ødelegge en Death Star og språket du bruker denne dagen skal naturligvis være sitater fra filmene. Og er det en dag man skal melde seg inn i 501st Legion så er det i dag, visstnok.

Darth Vader på Finse i 2010


I 1979 ble den andre Star Wars filmen, "The Empire strikes back", spilt inn på Finse. Med dette har Finse blitt et av fansens favorittsteder. I mai 2010 tok vi imot Star Wars entusiaster fra en rekke land, de mest langveisfarende var en trio fra Los Angeles. Forsamlingen var så mye mer enn det vi betrakter som vanlige fans. I gjengen kunne vi hilse på blant andre Darth Vader, Princess Leia og Luke Skywalker. Iført nøyaktige kopier av kostymene fra Star Wars-filmene. Vi har respekt for fansens fascinasjon for filmene, så vi håper fansen respekterer at vi syns at deres fascinasjon er det aller mest fascinerende vi noengang har sett.

Dagen har blitt beskrevet som wonderfully silly og harmless, beskrivelser vi på Finse har sansen for.  Og med vår nære tilknytning til Star Wars filmene, fansen og kulturen, ser vi oss pent nødt til å ønske alle våre StarWars venner rundt omkring i verden en riktig så god Star Wars dag!

Hilde

mandag 2. mai 2011

For en helg - Skarverennet!

Det er med litt skrekkblandet fryd vi i dagene etter påske har gått i strålende solskinn og forsøkt å forberede personalet på selveste SKARVERENNET! Hva er det som skjer denne lørdagen?

Vi merker det tidlig i uken. Noe er i gjære. Det kjøres mye scooter. Ikke unødvendig mye. Det skal fikses ting overalt. Og en scooter kjører sjelden alene. Vi merker oss at de nærmest kjører i konvoier...

En scooterknovoi på vei over Finsevann

 
Så selve lørdagen:
Klokka litt før syv kommer det første toget med de første tusen Skarverennsdeltakerne, som de siste 14 dagene har levd på fiber, presset seg inn i raske drakter, brukt altfor mye penger på fluorskismøring og jogger målrettet men nervøst rett forbi vår salgsbod på perrongen. De ser oss ikke engang. De har seier i blikket. Vi mangler kanskje Vaktmester-Magnus som på uforståelig sognamål roper "Kom og kjøp. 1 Finsebolle: 20 kroner, 2 Finseboller kun 50 kroner".
Det ruller inn tog med ca 30 minutters mellomrom. Noen stiller seg i kø for å gå på toalettet på hotellet. 30 kroner for et dobesøk. De fleste velger nok å gå på gratis toalettene til Geilo Idrettslag som står trykt opp etter veggene på Crew. Vi satser på at Geilo Il tar ansvar neste år, og tar med tilstrekkelig med toaletter opp til Finse.

Hos Swix-gjengen er det kø hele morgonen. De smører skia til 5-6000 mennesker.

Inne på hotellet serverer vi  frokost til 250 mennesker. Det er mange som forsøker å lure seg inn, men vi har flotte, svenske ansatte som har myndig kontroll i døren. Frokostbuffèen ser strålende ut hele tiden. Det er imponerende. Jolanta var kaffiansvarlig denne morgonen, og sørget for masseproduksjon av iallfall 200 liter kaffi. Mye kaffi går til å holde personalet våkne også. De har vært på jobb siden kl 0530.

Ute i salgsboden vår er den største diskusjonen hvordan det er mulig at speakere på store idrettsarrangement spiller så utrolig dårlig musikk. Slagere som "Macarena", "Life is life" og "Rumpa mi" hyler ut av anlegget, og innimellom fortelles det dårlige vitser. Det var akkurat som å være på en håndballkamp. Hvorfor spiller de dårlig musikk når de har en gyllen anledning til å spille god musikk, lurer Maren på. Skarverennet fortjener en ny spilleliste. Vi lager den gjerne.

Klokka nærmer seg 1030. Toget med alle eliteløperne er på vei inn på Finse Stasjon. Vil vi få et glimt av Petter? Eller enda bedre; vil vi få slå av en prat med han? I år er vi veldig heldige og har lokket en kjær ansatt og skiløper Marte Monrad Hansen til fjells. Ho skal gå Skarverennet med så mange Finse1222 klistermerker som det er plass til på den raske drakten hennes. Og Marte kjenner alle på landslaget, og har lovet å hjelpe oss å komme i kontakt med Petter. Og det gjorde Marte! Petter kom til salgsboden vår. Ikke for å få smøretips av Maren, men for å slå av en prat!! Og kanskje neste år vil han komme til Finse en dag før, for Marte mente det var bedre å våkne opp på Finse, enn på Geilo. Vi inviterte han selvsagt! Marte ordna også at vi fikk hilse på Therese Johaug og Marit Bjørgen. De fikk også invitasjon til Finse. Vi er fortsatt litt høye etter å ha fått solt oss i glansen av alle heltene fra Ski-VM. Jeg fikk også gratulere Tord Asle Gjerdalen (han med Ray Ban brillene) med innsatsen under VM. Han merket seg at jeg sa gratulere med innsatsen, og ikke gratulere med både gull og bronse. Gratulere med innsatsen er vel sånn man sier når man kanskje ikke har gjort det så bra, i et løp der alle får diplom likevel. Men han tok det med et smil :-)

En annen som fikk klistret på seg Finse1222 klistermerker var Mads Ousdal alias Petter Northug. Han kom til Finse på fredag og fikk en god oppladning til løpet:

Mads glad og fornøyd før start. Lykke til!
Kl 11:30 går starten for damer, og kl 11:45 går starten for herrer. Det er vindstille, strålende sol, noen går i shorts, Finse stråler, og alle smiler. For en dag, dere!!

Petter klar for start.
Og bortenfor er det damene med Therese Johaug lengst til høyre i bildet. For de som ser ekstra godt etter, så står vår kjære Marte som nr 8 fra høyre. Midt i smørøyet.
Heia Marte!! Heia Marte!! Vi tror du vinner!


Vi fikk heiet alle av gårde og ønsket god tur langs Hallingskarvet. Tråkkemanskapet fra Geilo har virkelig gitt alt for å lage en flott trasè, og alle som gikk hadde gode forhold. Litt vått og tungt føre på slutten, for de som gikk til slutt...

Tilbake på Finse er det bare søppel, fulle toalett, noen få spretne Swix-gutter og pensjonistene fra Geilo IL. Stille etter stormen. Vi rydder inn salgsboden. Handlebu bugner nå over av sjokolade. Vi hadde iallefall ikke for lite varer. Slik skal det være. Alle våre fellesområder blir ryddet. Den stakkars hotellkroppen vår skjelver. Hotellet skal gjøres i stand igjen til gjestene våre kommer tilbake for middag og fest.

Og for en fest det ble!! Erling M. Nesbø og co stilte opp med torader og dans. Alle fra Finse Røde Kors som hadde sørget for at arrangementet gikk knirkefritt kom til resepsjonen. Det var på et tidspunkt 150 mennesker i resepsjonen. Det ble skålet og sunget rallarviser, danset reinlender og skålet enda mer. Noen merket ekstra godt at de hadde vært ute hele dagen og bare hvilte øynene litt... På langbordet var det mange, mange Finsepersonligheter med store smil om munnen. For en herlig stemning!
Det var kun når en ivrig gjest forsøkte seg på gymnastikkøvelser hengende etter en planke i taket at hotellsjefen reiste seg og ba han gå ned. Og det gjorde han. De som sovnet fikk også beskjed om å våkne. Ellers var det meste lov denne kvelden.

Så ble man vennlig bedt om å forlate lokalet. Skjenkingen stenger. Noen nye bekjentskaper ble gjort på vei ut av hotellet, og festen fortsatt rundt omkring i hus og hytter...

For en festhelg! For noen magiske øyeblikk. Takk til alle! Vi gleder oss som unger til neste år.

Merete