1 million...

Igjen måtte jeg sjekke ut Wikipedia. Jeg vet jo naturligvis hva 1 million er. Men wikipedia er så gode på å sette ord på viktige saker og ting. For eksempel snakker man om 1 million kroner er eller 1 million innbyggere eller kanskje 1 million kilo stein. Det er definitivt et tall, men alt er relativt, så da ser vi hva Wikipedia sier;

One million (1,000,000) or one thousand thousand, is the natural number following 999,999 and preceding 1,000,001.

Enkelt og greit.

Det er ni millioner sykler i Beijing (det er fakta i følge Katie Melua), men det er 1 million syklister på Rallarvegen (det er fakta i følge Hilde). NINA har satt ut tellere så vi får se hva resultatet blir, men vi er nesten helt sikre på at det muligens og kanskje er minst en million syklister på Rallarvegen denne sesongen. Himla gøy!

Det er definitivt ikke 1 million ryper her, desverre, men det finnes nok 1 million reinsdyrspor. Og jegerne de er på plass. I går fikk jeg se hva en jeger pakker med seg når han skal på jakt på fjellet. Han har garantert brukt 1 million kroner på vinmonopolet, minst.

For å forklare konseptet million videre sier Wikipedia;

The word is derived from the early Italian millione (milione in modern Italian), from mille, "thousand", plus the augmentative suffix -one.

Og da fikk vi en fin og naturlig overgang til temaet Millibar... Forrige helg føltes det som om vi solgte 1 million halvlitere med Hansa. Det vet vi at vi ikke gjorde. Og nå er det bare å holde seg fast. Siden dette bloginnlegget har 1 million som tema har vi regnet og regnet for å kunne si at vi skal selge øl som tilsvarer et eller annet som har med 1 million å gjøre. Regnstykket ble bare teit. Det viser seg nemlig at vi må selge 2000 øl for å kunne si at vi skal selge 1 million milliliter øl denne helgen. Vi er meget ambisiøse hva gjelder helgen, men det sitter en liten realist i oss alle. Det skal godt gjøres å selge 1 million milliliter øl. Vi har rett og slett ikke nok gjester og ikke nok personal. Da måtte alle vært overstadig beruset og alle vet jo at alkoholloven er ganske tydelig på akkurat dette.

Til nå i dag har vi svart på 1 million telefoner. Og siden det ringer på tre telefoner med ulik ringelyd og det rekker og ringe minst tre ganger før vi tar den, så har vi hørt 9 millioner ring i dag. Ring-ring-ring! 

Og hvor henter man motivasjon og konsentrasjon når telefonen bråker, mail skal besvares og   gjestene trenger oppmerksomhet, mat og drikke. Jo, det skal vi fortelle dere alle sammen. Om vi omsetter for 1 million kroner denne helgen skal jeg, Merete, Ina og Christopher få en tur til Bahamas av Finse 1222. Det er ikke heeeelt urealistisk å klare det, men det skal litt til. Og vi går inn i helgen med drømmene om at vi ligger på stranden på Bahamas i januar og kommer tilbake til Finse og ser ut som 1 million dollars! 

Uten å virke grådeige velger vi å utnevne Onkel Skrue som helgens store forbilde!

God helg fra Hilde

NotaBene...da undertegnede gikk ut av videregående med en 3'er i matematikk tar vi forbehold om at det kan være feil i de presenterte mattestykkene i dette blogginnlegget! 

Sykkelbonanza!

Skal si det sykles i dette landet!

Og i år er det rekordmange som har bestemt seg for å krysse av Rallarvegen på listen over ting å gjøre. "Fy f.... te folk, perrongen ser ut nett so Torgallmenningen" sier vaktmester Magnus på sitt karakteriske sognamaol. Det var en god beskrivelse i grunn. På et tidspunkt var perrongen utenfor kontoret fullstappet av mennesker. Et vakkert skue kan dere tro; sykkelbukser, fargerike sykkeljakker og sykkelhjelmer i alle fasonger.



Jeg tror faktisk jeg skal driste meg til å kommentere en liten sak, en liten frekkas fra frøken Vikane denne gangen. Klikkpedaler og sykkelsko er visstnok veldig bra og veldig populært. Og med sykkelskoene kommer de trange raske sykkelklærne. Det i seg selv er jo greit, for all del. Det morsomme er når sykkelentusiastene stiger av sykkelen. Sykkelskoene gir en spesiell gange, en noe fremoverlent og rask gange. Mange av friskusene har bygget seg opp en god pondus, helt normalt det også. Det er vel et tegn på at man vet å nyte livet, det skal respekteres. Men kombinasjonen sykkelsko, trange sykkelklær, pondus og denne fremoverlente gangen er litt komisk. Jeg kan ikke noe for det, noenganger trekker jeg litt på smilebåndet. Også får jeg dårlig samvittighet selvfølgelig, da skynder jeg meg å tenke at jeg lar meg imponere over hvor mange friskuser vi har i dette landet. Alle skal ut på tur, uansett vær og klær og alt dette som vi fikk inn med morsmelken. Og ikke minst er alle glade. Ut på tur aldri sur!     

På dager som i dag er det ikke bare sykkelhjulene som går rundt i fjellheimen, det går faktisk trill rundt oppi hodene våre også. Telefonen ringer i ett kjør. Millibar er full av tørste og sultne syklister. I resepsjonen sjekkes noen ut, mens andre sjekkes inn. I Handlebu selges det sykkelhansker, snop og mat. Noen lurer på hvor de kan fylle opp vannflasken og andre lurer på hvor toalettet er. I sykkelbutikken leide vi ut det vi har av sykler i dag. Noen skal betale kontant, andre med kort og noen skal ha faktura.

Klager vi? Nei, det er fantastisk å drive høyfjellshotell når det er slik. Men vi må få lov til å innrømme at det noenganger går trill rundt oppi hodene våre.

Og driften på hotellet går rundt kan man si, trill rundt. Aldri har vi opplevd større popularitet rundt Rallarvegen, aldri. Det er overveldende. I vintersesongen har vi tid til å prate med gjestene våre. Vi snakker om turene de har vært på, de skryter over maten (selvfølgelig) og vi får historiene om deres vakre naturopplevelser. Det er trist at vi ikke får tid til å snakke like mye med sommergjestene våre. Vi førsøker, men det blir desverre så alfor lite tid til det.

Også er det Crew 1222 da. Hva kan man si? For en standhaftig gjeng. Vi har klart å samle en skare unge lovende mennesker, med pågangsmot sendt direkte fra himmelen. I dag reiste en av våre romvakter. Hun skulle hjem til Riga og jobbe mer. Hvor mange timer hun har jobbet her har jeg ikke oversikten over, men det er ikke få. Hun forteller at hun skal rett hjem og jobber mer. Når jeg spør om hun ikke skal ha en liten ferie svarer hun at å være her oppe er som å være på ferie. - ? - Man kan lure på hva de er skrudd sammen av. Crew 1222 gjør oss lykkelige!

Vi har noen timer med lavere tempo foran oss. Vi finner hvilepulsen og gjør oss klare til syklistene returnerer. 120 til middag i kveld, kjøkkensjef og tre kjøkkenassistenter er på plass, for lenge siden.

Tilbake til Millibar, syklistene er en tørste.

Hilde
 

Det er så vanvittig vakkert her!

Over en aldri så liten Ægir IPA på langbordet i går ble vi sittende å prate om hvor vakkert det er her på Finse. Å våkne til strålende sol på Finse er selveste lykkefølelsen. Og vi har gjort det ganske ofte i sommer. Aftenposten skrev nylig om en regntung sommer på Rallarvegen. Sludder og vås! Det er hvertfall ikke sånn vi har opplevd den.

Hardangerjøkulen soler seg i det fine været - foto: Geir skogeng

En gang i fremtiden, når man ikke lenger bor og jobber på Finse, så er vi sikre på at det er disse vakre solfylte dagene vi kommer til å huske. Ikke et vindpust, blikk stille på Finsevann, frisk fjelluft og en utsikt man så gjerne vil dele med alle. Det er virkelig vanvittig vakkert.

Også kommer man inn på dette lille sjarmerende hotellet. Møtes med et hyggelig 'god morgen' av resepsjonisten. Setter seg på kontoret med en kaffe og åpner tidstyven Outlook. En mailboks full av mail med bestillinger, spørsmål og bekreftelser på bookinger. Det er så mange som vil oppleve Finse. Det er så mange som vil sykle Rallarvegen og vandre i blåisen på Hardangerjøkulen. Og vi deler gledelig dette stedet med andre. Det er derfor vi er her, vi jobber faktisk med å gi medmennesker fantastiske naturopplevelser. Det er en ganske takknemlig jobb.

En blikkstille morgen på Finse - foto: Ida Larsson

I tiden fremover har vi fylt hotellet til randen. Senest i dag ble jeg pent nødt til å plassere to menn i en liten sovesofa på firemannsrommet deres. Det spilte ingen trille hvor stor denne sofaen var, han ville så gjerne være med sine tre kompiser på tur. Og slik ble det, på eget ansvar og med advarsler om hvor godt kjent de kom til å bli med hverandre i løpet av oppholdet.

Og på vakre dager som denne vil vi egentlig ikke snakke om hvor kaotisk gårsdagen var. Men vi gjør det litt fordet. Det er ikke hver dag det er like lett å drive et hotell. Det er merkelig hvordan noen dager bare blir kaotiske. Man kan ane at det blir hektisk når solen skinner og alle vil ut på tur og hotellet er fullt. Når man i tillegg venter på storinnrykk så ble det rett og slett litt mye for oss i går. At storinnrykket ikke kom med første tog var litt overraskende. En telefon senere fikk vi vite at de kom med neste tog. Ok, da holder vi suppen varm enn så lenge. At det kun var to arrangører som kom var også litt overraskende. Gruppen på 68 personer kommer med neste tog. Ok, da holder vi suppen varm. Kl. fire var gruppen i hus og suppen servert. Stemningen utover kvelden gir vi et terningkast seks. Klokken åtte stod en duggfrisk gjeng klare til å sykle Rallarvegen. Ut på tur aldri sur!

Hvor er det vakrest i landet her? Finse vel! - foto: Christoffer Bjerke 

At vårt nye bookingsystem stikker kjepper i hjulene for oss er ingen overraskelse i det hele tatt. Selv om vi nok har kontroll på dette her, så føles det ikke alltid slik. Alle rutiner som er godt innarbeidede brytes ned av et nytt system og nye rutiner implementeres sakte men sikkert. Og underveis gjør vi feil, det er desverre uunngåelig og det er meget beklagelig. Alle skal vite at vi gjør vårt beste. Man kan si at vi ikke valgte den enkleste løsningen for oss selv når vi bytter bookingsystem i den mest hektiske perioden på året. Vi velger å tenke at vi nå gjør alle feilene vi kan gjøre - for så å aldri gjøre de samme feilene igjen. Vi lærer nye ting hver dag. Hvorfor klarer jeg ikke å booke 10 sykler når det står at vi har 20 ledige? Hva er det som gjør at man ikke klarer å søke opp navn som vi vet ligger i systemet? Og hvem har kansellert 80 sykler i dag? Det er logiske svar på alt, men det tar tid å finne svarene. Og om litt er vi sikkert superdrevne på dette, men per i dag er det løgn og si at vi ikke strever.

Og når vi strever som verst forlater vi pc'ene våre, kjøper is, trekker ut i solen og nyter utsikten. Dette vakre stedet gir energi. Kom deg til fjells, koble deg til naturen og lad opp batteriene.

Velkommen,
Hilde  

Det ringer!

Det er syklende friskuser overalt. Det er glade vandrere på hvert hushjørne. Brevandrere kommer tilbake med stjerner i øynene, overveldet over opplevelsene fra vakre Blåisen. Og vi, ja vi løper, vi kaver litt, men forsøker å holde hodet kaldt. Men når det ringer tre telefoner samtidig, køen i Millibar når nye høyder (eller lengder), sykler skal leies ut og nye gjester skal sjekkes inn mens andre sjekker ut, da hender det at vi kjenner svetteperlene på overleppa...

Dette med telefonen er helt drøyt. Til vanlig pleier telefonen i det minste å være stille en liten time rundt lunsjtider, men nå har det blitt sånn at det norske folk har tid til å booke ferien selv i lunsjen. Det er en ny trend. Og hver gang det ringer så ringer det i 3 telefoner, alle med ulik ringelyd, det er pent å høre på, det kan jeg love. Og at Merete blir glad hver gang det ringer er også en ny trend. Fra hennes plass kan man høre; jaaaa, hurra, jippi det ringer og as we speak ringer telefonen og Merete lirer av seg et nytt gledesrop; hurra, nå ringer det igjen, jeg rakk akkurat å ta en slurk brus imellom her vettu! Og rett som det er skriker hun ut; jeg tar den! Det er noe med tonefallet som sier meg at hun syns det er litt mye nå.

Det høres ut som vi ikke liker denne hektiske tiden, men det er feil. Det er nå vi får testet effektiviteten, rutinene, servicenivået og ikke minst tålmodigheten. Det er gøy, det er akkurat sånn det skal være. Det sies at det hadde vært enkelt å drive et hotell uten alle disse gjestene. Det er kanskje sant, men herrejemini så kjedelig det hadde vært. Vi elsker dette, hiv dere på telefonen, book ditt opphold, reserver sykler og kom dere opp hit. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen!

Også er det Yr.no da. Hva skal man si? Nok en sommer gjør de seg selv til sommerns snakkis. De melder regn hver dag på langtidsvarselet. De kjører strategien; om vi bare melder regn hele sommeren, så blir folk ekstra glade hver dag solen titter frem. Det er jo vanskelig å planlegge etter den taktikken og vi tror det er derfor vi får så mange telefoner dagen før ankomst. For dagen før så vet Yr.no at det blir sol. Og sånn fortsetter de, det er imponerende. Vi surfer på været i sommer-Norge, alle som en.

Og lite vet jeg om hvordan en Finsesommer skal være, men at denne er bedre enn i fjor, det vet jeg. Det er sol, det er lite vind og det er fine temperaturer. Ingen selvfølge. I sted hørte jeg Merete (som vet alt om Finsesommere) si til en gjest (på telefonen selvfølgelig) at dette måtte være den beste sommeren hun har opplevd her oppe. Folk bader i Finsevann, vet ikke hvor fristende jeg egentlig syns det er, men det sies at det er levelig å dyppe kroppen i vannet.

Jeg må ta telefonen, men vi holder dere alle fortløpende oppdatert gjennom denne fine sommertiden på Finse.