Ikke alt er som det skal nå....

Når jeg var på ferie... når jeg faktisk kom meg på ferie, så ville jeg så gjerne blogge om hvor skrekkelig håpløst det er å fly KLM, og hvor j.. det er å være innom Charles de Gaulle (Paris) flyplassen. Men et klokt hode mente at det ikke kom noe godt ut av å slenge slik drit. Så derfor gjorde jeg ikke det. Jeg sa ikke et stygt ord om dårlig service hos KLM, eller hvor umulig det er å orientere seg blant sure ansatte på CDG. Jeg nevnte heller ikke at flyproblemene på vei til ferie gjentok seg på vei hjem...

Hovedsaken er at jeg er hjemme fra en fantastisk ferie i Malawi, og er nå tilbake på Finse. Et kontrastfylt sprang fra svømmebasseng, varmt i været, fargerike klær, latter og glede og gode drinker (det vil si at uansett hva jeg bestillte så fikk jeg Jack Daniels og cola), noen timer på triste Oslo S, før jeg endelig kunne gå av toget å puste inn Finseluft.... ahhhhhhh! Men hva møter meg? I tillegg til en smilende Ina og en enda mer smilende Magnus, så regner det... Dette, som skal være den kalde, fine tida på Finse. Vår lille bonus. Der vi har fjellet for oss selv, kan gå de første skiturene, nyte stillheten og alt det vakre. Det er nå vi skal føle oss priviligerte. All snøen fra oktober er regnet vekk. Når jeg snakket med Niklas Norman på telefonen i dag, så sier han at temperaturen i november i år har ligget 5-6 grader over gjennomsnittstemperaturen for november, hver dag! Det er fryktelig mye. Regn i slutten av november er et slag under beltestedet. Jeg har gått inn i en slags feriedepresjon. Det er ikke som det skal nå.

Men de siste dagene har frosten kommet. Det er flott stålis på Finsevann. Man kan gå på skøyter. Jeg har forsøkt. Helt inne med strandkanten. Inne i hodet mitt flyter jeg rundt på isen som om jeg var Sonja Henie. Blåmerkene på rompa vitner om litt dårligere flyt... Men isen utenfor direktørboligen er rimelig trygg nå. Og på yr melder de snø, snø og atter snø. Det er fortsatt håp for november.

Til helgen er det julegateåpning på Finse. Vi finner frem en snor med tolv 60-watts lyspærer og henger den opp mellom Finse Stasjon og Finse1222. Tada! Vår egen lille Finsejulegate! Slik vi liker det. Ikke så mye kjøpepress i denne julegaten. Befriende lite. Her er det mest latter, sang og pepperkaker. Finse Skilag inviterer alle sammen til Finse denne helgen, og skal innom oss på hotellet og lage julegrøt. Og kanskje kommer nissen? Det bruker å være hektisk krangling og ivrig unnasluntring når den røde nissedrakten kommer frem. Hvem trekker det lengste (korteste) strået? Men vi kan anbefale å ta turen til Finse denne helgen. Stille, rolig, god stemning, flott julegate, god julegrøt, bra initativ av Finse Skilag. Velkommen opp! Definitivt en annerledes julegate, som vi er veldig glad i!

En annen ting som absolutt ikke er som det skal nå er at vår kjære Ina, som vi kan tulle så mye vi vil med, skal slutte i jobben som booking- og kurs/konferanseansvarlig (og min høyre og venstre hånd). Ina kom en vakker sommerdag i 2006, og jobbet seg raskt inn i administrasjonen. Man kan si så mye om Ina, og det skal vi, i en litt senere blogg. Men nå så skal vi bare glede oss over at Ina skal være her til over Expedition Finse, og så skal Ina få sin egen hedersblogg, når D-dag nærmer seg. Og da er det jo også kjent at vi trenger en ny Ina snarest :-) Du er herved oppfordret til å anbefale gode mennesker til jobben. Vi samler kun på gode folk på Finse, og personen må selvsagt ha relevant jobberfaring og utdanning. Er det ingen i den kule gjengen til Hilde som tilfeldigvis er utdannet innen reiseliv, og vil ha noen år på fjellet? Step forward, please!

Nok en ting som ikke er som det skal nå, men som faktisk er ganske deilig, er at vi ikke har to tusen oppussingsprosjekt på gang. Ingen gulv som skal slipes, ingen tepper som skal legges, ikke så mange vinduer som skal skiftes, ingen tak som lekker (!!!!), ingen personalbolig som skal pusses, sparkles, males.... Ingen verdens ting. Men likevel er det tusenvis av ting å gjøre. Jeg forstår det ikke helt. Vi har likevel mange ideer om hva vi ønsker å gjøre med hotellet fremover. Og vi har en liten overraselse til de av dere som kommer til nyttår, og det er at Boggi`n skal heves et lite hakk opp fra avgrunnens mørke. Vi håper at det blir ferdig til nyttår (det må det jo), og gleder oss stort til å ønske dere velkommen ned til en litt friskere Boggi`n.

Det er hyggelig å tenke på tiden som ligger foran oss. Nyttårsfeiring (årets kjekkeste fest), bryllup tidlig i januar, Finsejazz, Snowjam (10 års jubileum) og Expedition Finse (også årets kjekkeste fest), før vinterferie, Vinterkurs, Påske, Skarverenn, Fjell til Fjord turer..... Og vips så er det juni og vi skal ut å lete etter Rallarvegen.

Jeg driver nå, sammen med Ina, og legger sammen personalkabalen. Nye folk skal til Finse å oppleve det vakreste av det vakre. Mange "gamle" ansatte kommer tilbake. Det er vi veldig glad for. Det skal bli spennende å ønske nye og gamle velkommen til Finse i slutten av desember. Ikke lenge til nå.

Hotellet er jo, som kjent, stengt i romjulen. Vi åpner til nyttår. Men vi kommer til å holde åpent hotell / butikk fra torsdag 29. desember, og håper så mange som kan kommer innom å kjøper Finsebolle og drikker kakao. Det hører nemlig til romjulen.

Riktig fin adventstid! Det vet jeg at det blir på Finse. Nå kommer snøen. Nå kommer den kalde fine tida.

Mitt lille stykke Norge!

I dag har jeg valgt mitt lille stykke Norge. Jeg hadde mange gode kandidater, men på dager som i dag vinner Lille Finsenut. Jeg fikk et akutt behov for å løpe ut å ta bilder. Min eneste tanke da jeg stod der ute var at på lik linje med Freia sin sjokolade SMIL, så er Finse skapt for å deles. Vel inne på kontoret googlet jeg SMIL. Mange har hengt seg opp i hvor urettferdig det er at den inneholder 13 sjokoladebiter. Hvordan skal man dele den da? Og da ler jeg litt inni meg når dere sikkert tenker at det er urettferdig at vi på Finse våkner til denne utsikten. Derfor deler vi den med dere!

Og siden det er totalt vindstille speiler Lille Finsenut seg i Finsevann. Solen varmer som om det skulle vært juni og øyeblikket der ute kan beskrives med ren fjellykke. Legg også merke til at isen endelig begynner å legge seg på Finsevannet.

Vi er så heldige og vi deler så gjerne med bilder. Men aller mest kan vi anbefale å komme seg til fjells å oppleve herligheten med egne sanser.

Ha en fin dag!

Vi gjør Hallingdalen!

Vi legger ikke skjul på at det er ekstremt stille her oppe om dagen. Det er fantastisk med denne stillheten, men for min del har jeg en innbygget fredagsklokke som gjør at det begynner å rykke litt i en eller annen fot rundt firetiden på fredager. Jeg har hørt at noen kaller det rockefoten? 

Og med tre medbygdinger på stedet er det begrenset hvor mye denne rockefoten får sparket fra seg. Men det er to som har rockefot her oppe. To rastløse sjeler med evnen til å nyte stillheten, men med et brennende behov for å markere at helgen er her. Etter mye frem og tilbake og vurdering av flere gode alternativ, bestemte vi oss for å dra til geilo med kveldstoget og ta nattoget tilbake til Finse. Vi var selvfølgelig enormt spente på denne lille utflukten. Det hele startet med pizza på Peppes. I Oslo ville jeg nok aldri valgt Peppes, men på Geilo var det definitivt et riktig valg. Jeg trodde aldri jeg skulle se Peppes servere pizza med tynne bunner og den var faktisk veldig god. At jeg måtte bort og si fra at vi gjerne ville bestille drikke to ganger var kanskje ikke så imponerende. Men hun beklaget naturligvis dette, de var bare fire på jobb og det var helt kaos der sa hun. Vi kunne se fire andre gjester? Heldigvis er ikke fire gjester kaotisk på Finse 1222, det skal litt mer til.

Også drar vi ut på byen på Geilo. Og jeg har glemt å stille klokken, klokke er ikke så viktig på Finse, togene minner oss på tiden nok ganger i løpet av en dag. Så vi ankommer Off Piste kl. ti og oppleves sikkert som litt ivrige, noe vi også var. Å oppdage at vår IT-ansvarlige faktisk også er dørvakt på stedet var ganske morsomt. Jeg ble til slutt bedt om å forlate åstedet av vår IT-asvarlig i ny forkledning med store bokstaver VAKT. Jeg truet med at jeg skulle lage masse IT trøbbel for han, så lo vi litt.

Det er snart lønnsutbetaling på Finse 1222, så når vi dagen etter bestemmer oss for å ta toget til Gol er det på tide å sjekke om kontoen syns det er en god idé. Det var jo litt kaotisk på Off Piste også (langt over flere enn fire gjester) så at de i kampens hete har slått 1,98 i stedet for 198 er ikke så rart. At de har gjort det to ganger er jo bare helt fantastisk, da kunne jeg dra til Gol med god samvittighet og nok penger på kontoen. At jeg og Micke bakte pizza til konduktørene da de var stuck her i forbindelse med brannen på Hallingskeid viste seg også å være lurt. Gratis togtur begge veier er virkelig ikke hver dag. Den pizzaen må ha vært fryktelig god.

Man kan kanskje stille spørsmål ved at Geilo kun har et lite utested (like mange som Finse)? Men man kan også lure på om Pers Hotell på Gol noengang har klart å fylle opp lokalene sine. Her var det en avdeling for enhver musikksmak. Jeg vandret litt rundt, men likte meg best i baren. Og jeg lot meg faktisk imponere over hvor fint det var der, nyoppusset og bra. På vei til pers holdt jeg på å bli påkjørt av en traktor. En traktor som skulle få mye av min oppmerksomhet den kvelden, ikke hverdagskost for en tidligere byjente som nå bor på et bilfritt sted.

Nå er vi trygt tilbake på Finse. Det eneste som minner om Peppes er varmeveskene som har ligget her siden vi bestilte pizza i september. Det eneste som minner om en traktor er trucken vår og den ligger jeg langt unna. Boggien er ikke nyopppusset og stor, til gjengjeld er det enklere å fylle den. Ok, kanskje ikke akkurat nå, men til nyttår fylles den garantert opp igjen. Og det er ikke noe gøy å lure sin egen arbeidsgiver med å slå inn 1,98 i stedet for 198. Uansett, borte bra og Hallingdalen er helt OK, men Finse er fortsatt best!

Hilde

Innbyggertall og andre viktige saker på Finse...

Inbyggertallet på Finse for tiden? Tja...kan vi si varierende kanskje?

I dag er det hele syv mennesker som holder hus på Finse, åtte hvis vi inkluderer Eirik som er her på dagstur. I kveld reiser Ina og HP til Bergen, men Micke kommer tilbake. Det vil si at fem mennesker skal sove her i natt. I morgen drar Egil og da er vi bare fire innbyggere på hele Finse, med mindre noen bestemmer seg for å dra på hytta i helgen. Du tenker kanskje at det ikke er så mange, men ting går rundt og samfunnet fungerer. Vi har postmann, stasjonsmester, vaktmestere, assisterende hotelldirektør, sykkelansvarlig og en humørspreder (=meg selvfølgelig). Tilsammen dekker vi de mest elementære rollene i Finsesamfunnet. På tirsdag var vi faktisk hele syv mennesker til middag på langbordet. En viktig brikke som mangler i samfunnet vårt er forresten en kokk. Vi får i oss næring, men jeg tror vi bør begynne tenke på dette med feilernæring.

Tirsdagen startet for øvrig med en god latter. Til vanlig er jo stasjonen på Finse et viktig samlingssted og sladrekontor, det er sjeldent Egil sitter der alene. Det er jo alltid hyggelig å besøke han, men det har vi tydeligvis ikke vært gode på i det siste. I nitiden på morgenen kunne man høre over høytaleranlegget; Viktig melding, ja det var en viktig melding - kaffen er klar!!! Skal love dere at vaktmesteravdelingen fikk fart på seg.

Og vi lar oss fortsatt skremme av Alice Fangen. På tirsdag kom Ina inn på kontoret blek og lettere sjokkskadet etter å ha hørt skritt i overetasjen. "Æ sette mæ her på kontore og vente på ka som komme ne dæffra". Etter noen minutter kom Micke og lurte på hvor loftet vårt er. Han hadde lett overalt i andre etasje og kunne ikke finne det. Ina fikk fred i sjelen igjen og Micke fant til slutt loftet. Micke fant forresten også lysbryten på rommet sitt denne uken, etter 4,5 måned på Finse.

Og om vi skal snakke om andre viktige ting på Finse så kan vi nevne litt av det som skjer i vaktmesteravdelingen. De har nemlig byttet vinduer i resepsjonen slik at vi nå kan skryte av orntli panoramautsikt utover Jøkulen. Det mest gledelige med dette prosjektet er at det er satt inn en dør ved siden av vinduene. Døren minner oss på at det en vakker dag vil bygges en terasse utenfor resepsjonen på Finse 1222.

Det store diskusjonstema om dagen er hvordan vi nå skal løse det med benker rundt langbordet. Tidligere har vi jo hatt benk på ene siden og på andre siden har man sittet i vinduskarmene. Det har vært veldig hyggelig og langbordet er hellig, så nå vet vi virkelig ikke hvordan vi skal løse dette. Vi vil jo ha benker i vinduene akkurat som før, men så vil vi jo beholde panoramautsikten. Vi er i tenkeboksen og tar gjerne i mot sterke meninger.

Det er forresten også viktig for oss å få asgt at vinteren som vi var overbevist om at hadde kommet for å bli, ikke er her mer. Det føles som det skulle vært en dag i juni med snøsmelting. Vi håper vinteren kommer tilbake snart.

PS...da jeg skulle publisere dagens innlegg fikk jeg beskjed om at det ikke var mulig da noen andre redigerte det samtidig som meg. Men ingen andre er innlogget. Alice Fangen?


Det er registrert flere samtidige forsøk på å redigere denne ressursen. Grunnen til dette kan være at noen andre også redigerer denne bloggen eller dette innlegget.


So long,
Hilde