onsdag 30. mai 2012

Sesongslutt - "Hjølp"

Da har dagen kommet for at vi stenger hotellet for vintersesongen, etter at vi har både kjempet og danset oss gjennom nok en vintersesong. Det kan oppsummeres med at det har vært værhardt denne vinteren her, vi har vært lei av vind og snøstorm. Men det er merkelig hvor langt bak i glemmeboken akkurat det er nå, når vi griller i hagen, går vårskiturer og soler oss. Og det er jo slik det skal være.

Grilltid på Finse

Det er likevel ikke slik at vi ikke har utfordringer med solen heller:
Klassisk dansk personal solbrent


Lett skal det altså ikke være. Heller ikke for vår vakre bookingansvarlig Magda har effekten av solkrem vært så bra. Solkrem er for pyser, har noen sagt.

Rødnase på langbordet
Personalturen gikk med dansker, svensker, argentinere, latviere, italienere og noen få nordmenn til Grjotrust. En stor takk til Arne og May Os som leide ut sitt fantastiske hus inne i fjellheimen til oss. Personalet var helt overveldet over denne skatten av et hus som åpenbarte seg. Det er ikke noen lang tur fra Finse til Grjotrust, men det tar sin tid når man synker 20 cm ned i råtten snø, og når dansker faller og faller og faller og faller.
Neste dag gikk vi til Hallingskeid, tok toget til Voss, ble vist rundt i Bruse sin fantastiske vinverden på Park Hotell Vossevangen, før vi spiste en god fire retters middag. Kvelden ble avsluttet i pianobaren, før vi glade og fornøyde tok nattoget hjem til Finse.

To filmer fra "staff 1222" sine skiferdigheter. And thats why we do the short trips...




Det finnes historier om personal som faktisk har vært på skitur utenom tvangsturen dere akkurat har vært vitne til på filmene her. Det finnes historier om personal på skitur med så mye høydeskrekk at det er vanskelig å renne utfor bakkene. Men de har lært seg at om de synger når de kjører utfor så går alt så mye lettere. Så hva er vel bedre da enn å synge "Aint no mountain high enough...." når de setter utfor. Vi har også hørt historier om personal som forsøker å oppmuntre hverandre når skrekken tar overhånd. Noen har kjørt bakken ned, mens andre står på toppen og psyker. Da setter de som står i bunnen seg ned og tisser i snøen, for at den andre skal begynne å le og få andre ting å tenke på. Barmhjertighet blant personalet.
Dette er også tiden hvor personalet har hotellet for seg selv. Sammen med Finsespøkelsene. Vi ser på skrekkfilm på storskjerm i Jøkulsalen, og løper vettskremte hjem og låser døren. Ikke for at det hjelper så mye å låse døren for spøkelser, kanskje, men det føles nødvendig. Fantasien tar totalt overhånd her oppe når vi er her helt alene. Vi blir vettskremte og skyr folk.
Nå er det altså stengt på Finse en liten måned. Men magiske Nils Mikael Gøran Svensson i sykkelbutikken, som vi er så glad for å ha her, begynner 1. juni med sykkelutleie på Myrdal. Vi gleder oss til å ta fatt på sykling på Rallarvegen, når vi vet at vi har Micke1222 med på laget! Han er den gladeste personen på perrongen, og vet ikke hva problemer er. Heia Micke!


Sailor Boy Micke er ved fjorden å samler krefter til sykkelsesongen

En stor takk til Staff1222 for denne vintersesongen. Vi digger dere!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar