I det sommeren slo innover lavlandet i Norden, streifet den også innom Finse. Men sommeren kommer i en egen form når den kommer hit til fjellet. Det er varmere i luften, mye varmere enn vi har opplevd på lenge, men det er ikke varmt. Vi får en slags sommerfølelse, men snøen ligger fortsatt.
Her snakker vi ikke om hvilken strand vi skal på, men vi snakker om når vi tror Finsevann kommer til å smelte eller hvor mange snøfonner det ligger på Rallarvegen. Vi innser plutselig at døgnfluene, syklistene og brevandrerne snart skal komme. Mathilda har kjøpt med fotball fra Italia, den har luftet seg på perrongen flere ganger. Benken er tilbake på perrongen. Vi har stengt hotellet og Jøkulsalen er nå en fullgod kinosal igjen. Kinoprogrammet er det vi selv som bestemmer, Norges beste kino. Vi lader opp til sommersesong.
Vandring i fjellheimen rundt Finse.
Foto: Merete Aarskog
Da vi våknet på tirsdag slo varmen imot oss da vi kom ut av dørene. Tenk så varmt det blir i dag, når det er så varmt kl. ni sa jeg. Men det er ikke helt slik det fungerer med sommer på Finse. Da vi så ut vinduet på ettermiddagen snødde det. Været på Finse er aldri kjedelig og vi lar oss sjokkere. Først sjokkeres og gledes vi over varmen som har klart å finne veien helt til fjellet, så blir vi slått tilbake igjen av kulde og snøvær. Det er sånn det er 1222 meter over havet. Sommer 1222.
Sommer 1222
Foto: Hilde Vikane
Også er det dette med snøfonner da. Vi har offisielt begynt å telle snøfonner. Det er et ekte sommertegn. At det er én lang snøfonn hele veien til Hallingskeid er et tegn vi ikke liker. Eller et tegn som får oss til å be værguder om ekstremt varme smelteforhold i juni. I dag har jeg, Magda, Laura og Ida vært på første snøinspeksjon. Vi har skaffet oss et grunnlag for å skrive den første Rallarvegsrapporten. Det ligger snø, det ligger mye snø og vi undres over sommer 1222. Skal den ikke komme for fullt snart? Vi vil se Rallarvegen. Vi legger ut detaljert rapport på nettsidene i løpet av dagen.
Rallarvegsrapport fra 2011
Foto: Hilde Vikane
Og når vi nå tar for oss hvordan sommer 1222 funker så kan vi ikke la være å nevne togtrafikken. For det første har sykkeltoget begynt å gå, et sikkert tegn på at en ny og varmere tid er i gjære. Også sitter vi inne på kontoret og ler av turistene som løper ut av toget og som man kan høre at hyler, skriker og løper når konduktøren blåser i fløyta. Men det skal vi egentlig ikke le av, det er klart alle løper ut for å kjenne hvor ”varmt” vi har det om sommeren, for å løpe bort til snøfonnen og kaste snøballer på hverandre og ikke minst for å ta bilder av den vakre isbreen som fortsatt er dekket av snø. Sommer 1222. Man kan for øvrig skimte noen bresprekker i Blåisen. Finse er unikt.
Vandring i Blåisen en sommerdag i 2009.
Foto: Merete Aarskog
Sykler. Sykler går i skytteltrafikk fra lageret på Tusenheimen tilbake til sykkelbutikken om dagen. Nå har Micke begynt å sykle rundt i ring på perrongen for å teste bremser og andre ting som vi på kontoret ikke forstår noe av. Vi skal snart bytte Skiseil 1222 skiltet med Sykkel 1222 og da vet vi at den virkelige sommer 1222 er like rundt hjørnet.
Sykkelleveranse i 2011, snart kommer årets nye sykler.
Foto: Hilde Vikane
Nå sitter vi bare og venter på den store eksplosjonen av telefoner og e-poster som snart kommer. Telefoner og e-poster som vi later som vi blir litt lei av, men som vi i bunn og grunn aldri ville vært foruten. Vi gleder oss til å åpne igjen. Men først skal vi på firmatur til Italia og finne Finsevinen og kjenne hvordan sommeren oppleves i sydligere strøk. Vi skal til syden. Og svenskene ler seg i hjel når vi sier det. Syden? Hvor er det egentlig? Vi nekter å svare. Syden er syden og Italia er i syden. Akkurat.
Alice Fangen har hvisket oss i øret at det blir en rekordvarm sommer på Finse, vi stoler på henne. Vi gleder oss til vi skal ligge og plaske i Finsevann hver dag i juli og august og sole oss i bikini på Playa del Finse. Sommer 1222.
Da har dagen kommet for at vi stenger hotellet for vintersesongen, etter at vi har både kjempet og danset oss gjennom nok en vintersesong. Det kan oppsummeres med at det har vært værhardt denne vinteren her, vi har vært lei av vind og snøstorm. Men det er merkelig hvor langt bak i glemmeboken akkurat det er nå, når vi griller i hagen, går vårskiturer og soler oss. Og det er jo slik det skal være.
Grilltid på Finse
Det er likevel ikke slik at vi ikke har utfordringer med solen heller:
Klassisk dansk personal solbrent
Lett skal det altså ikke være. Heller ikke for vår vakre bookingansvarlig Magda har effekten av solkrem vært så bra. Solkrem er for pyser, har noen sagt.
Rødnase på langbordet
Personalturen gikk med dansker, svensker, argentinere, latviere, italienere og noen få nordmenn til Grjotrust. En stor takk til Arne og May Os som leide ut sitt fantastiske hus inne i fjellheimen til oss. Personalet var helt overveldet over denne skatten av et hus som åpenbarte seg. Det er ikke noen lang tur fra Finse til Grjotrust, men det tar sin tid når man synker 20 cm ned i råtten snø, og når dansker faller og faller og faller og faller.
Neste dag gikk vi til Hallingskeid, tok toget til Voss, ble vist rundt i Bruse sin fantastiske vinverden på Park Hotell Vossevangen, før vi spiste en god fire retters middag. Kvelden ble avsluttet i pianobaren, før vi glade og fornøyde tok nattoget hjem til Finse.
To filmer fra "staff 1222" sine skiferdigheter. And thats why we do the short trips...
Det finnes historier om personal som faktisk har vært på skitur utenom tvangsturen dere akkurat har vært vitne til på filmene her. Det finnes historier om personal på skitur med så mye høydeskrekk at det er vanskelig å renne utfor bakkene. Men de har lært seg at om de synger når de kjører utfor så går alt så mye lettere. Så hva er vel bedre da enn å synge "Aint no mountain high enough...." når de setter utfor. Vi har også hørt historier om personal som forsøker å oppmuntre hverandre når skrekken tar overhånd. Noen har kjørt bakken ned, mens andre står på toppen og psyker. Da setter de som står i bunnen seg ned og tisser i snøen, for at den andre skal begynne å le og få andre ting å tenke på. Barmhjertighet blant personalet.
Dette er også tiden hvor personalet har hotellet for seg selv. Sammen med Finsespøkelsene. Vi ser på skrekkfilm på storskjerm i Jøkulsalen, og løper vettskremte hjem og låser døren. Ikke for at det hjelper så mye å låse døren for spøkelser, kanskje, men det føles nødvendig. Fantasien tar totalt overhånd her oppe når vi er her helt alene. Vi blir vettskremte og skyr folk.
Nå er det altså stengt på Finse en liten måned. Men magiske Nils Mikael Gøran Svensson i sykkelbutikken, som vi er så glad for å ha her, begynner 1. juni med sykkelutleie på Myrdal. Vi gleder oss til å ta fatt på sykling på Rallarvegen, når vi vet at vi har Micke1222 med på laget! Han er den gladeste personen på perrongen, og vet ikke hva problemer er. Heia Micke!
Sailor Boy Micke er ved fjorden å samler krefter til sykkelsesongen
En stor takk til Staff1222 for denne vintersesongen. Vi digger dere!
