Jeg ler litt og resepsjonistene ler enda mer. Med god grunn.
I dag har alle resepsjonistene hatt møte. Når de har møte sier det seg selv at de trenger en vikar. Og hvem andre enn Hilde Vikane er bedre å spøøre da. Det skal vise seg at det hadde vært bedre å spørre hvem som helst andre. Hold deg fast når jeg nå forteller om min resepsjonsvakt som varte i underkant av en time.
Jeg ble fortalt at det var veldig rolig og at de snart var tilbake. Og til og begynne med var det slik. Jeg tok frem en avis og begynte å lese om denne pakken som de etter hundre år skal åpne og lot meg fascinere. Så kom "Kjell" og fortalte at han skulle ha tre øl og tre jäger. En typisk bestilling på Finse i disse dager. "Kjell" har selvfølgelig konto her. Jeg har blitt fortalt at ingen her har konto. Men jeg bestemmer meg for å benytte meg av bookingsystemet vårt, det som alle resepsjonistene hater. Når jeg søker han opp så sier bookingsystemet at han ikke eksisterer der. Fett.
Også prøver jeg på maskin nr. to. I mellomtiden har han funnet frem bekreftelsen og forteller meg at han har vært i kontakt med Moa, Jenny og gud vet hvem. Jeg kjenner jo de ganske godt og må bare le. Så går jeg inn på Magdas maskin og der finner jeg "Kjell". Det er greit, han skal få sette øl og jäger på kontoen sin. Men, øltappen står og spytter hvitt skum på meg. Som om jeg har gjort den noe vondt. Jeg bytter ikke ølfat så ofte, det ligger ikke i stillingsbeskrivelsen min heller. Men greit, jeg får låne Matti fra restauranten i fem minutter (ikke ti som jeg først spurte om). Hurra, han er dansk og ekspert på øl og ølkraner. Og jeg og "Kjell" blir gode venner.
Og mens jeg står der kommer klasse 7A på ca. 40 personer og jeg har en anelse om hva de skal. De skal selvfølgelig i Handlebu og kjøpe snop for de få kronene de har fått lov å ta med seg. Hurra tenker jeg igjen. Og i det jeg spør hva de ønsker så ringer telefonen. Jeg sier til klasse 7A fra Finsehytta at de må vente i to minutter. Men den hyggelige damen på telefonen har satt av ettermiddagen til å snakke med meg. To blir til ti minutter og klassen står der godtesyke og ville i blikket og stirrer på meg. En herre i gul og rask sykkeljakke brøyter seg frem gjennom klassen og vifter med vannflasken sin som er tom. Jeg smiler høflig og tenker at han sikkert ser at jeg har fått nok å henge fingrene i.
Etter telefonsamtalen ser jeg på syklisten i gul jakke og han vil selvfølgelig ha påfyll på vannflaska, det ante meg. Jeg forklarer hvor vannet finnes. Han forteller meg at snart kommer resten av gjengen hans og at de da gjerne vil sjekke inn. Jeg kjenner svetteperlene og er litt sjokkert over mine resepsjonsevener, som er usedvanlig dårlige. Jeg åpner Handlebu, og setter meg godt til rette i stolen, jeg har nemlig vært i Handlebu med klasse 7a før. De spør om prisene på alle sjokoladene, forteller meg hvilke sjokolader som er billigere og hvilke som er dyrere på Finsehytta. Jeg smører meg inn med ekstra mye tålmodighet der jeg sitter og hører på hvor dyrt de syns det er her. De ler av han søte som kjøpte to kortstokker i stedet for snop. Jeg tenker at det var fint gjort.
Til slutt har de kjøpt all sjokoladen de trenger for å overleve kvelden. Og jeg kan låse døren og sjekke stemningen i resepsjonen....eller ikke. Da kommer det to herrer, de har gått langtur og er ville etter karbohydrater sier de. Jeg er nødt til å be de vente litt, men lover å komme tilbake. I resepsjonen står det en haug med gule jakker, vennene til han med den gule jakken har kommet for å sjekke inn. Mibne øyne går i kryss, de ler av meg når jeg forklarer at jeg er vikar, men at løsningen er like rundt hjørnet. Jeg ser ingen annen løsning enn å gå dit hvor alle resepsjonistene våre har gjemt seg. Jeg forklarer at resepsjonsmøtet er over, jeg tror jeg sa at festen er over. Så ramser jeg opp alt jeg har gjort og de ler, de ler enda. Og de kaller meg VildeHilde. Sikkert fortjent, jeg følte jo at øynene gikk i kryss.
Og dette hadde jeg godt av. Jeg er den første som sier "Går det an å svare på telefonen der ute i resepsjonen eller". Og jeg er irritert når det ikke står noen og hjelper gjestene våre i Millibar. Nå vet jeg det. De er enten på bakrommet og henter ølfat, de sitter i Handlebu og forteller kidsa hva Kvikk Lunsj, Japp, Smil, Center og Melkesjokolade koster, før de selger de en kjærlighet på pinne (for det var billigst). Det er altså der de er. De sitter ikke på bakrommet og sladrer, de jobber, med store bokstaver J-O-B-B-E-R. Og jeg sitter på bakrommet, på kontoret og gruer meg til neste resepsjonsmøte.
torsdag 23. august 2012
onsdag 22. august 2012
Det rullar på nu...
"Det rullar på nu" sies det i sykkelbutikken.
Det betyr at det begynner å bli riktig hektisk. Og vi har lagt det opp bra i år. Ti ansatte i sykkelbutikken i juli da veien var dekket av snø og to ansatte i september når alle de virkelig store gruppene kommer hit. Vi skal løse det, vi lover, men ta gjerne kontakt om du er sykkelekspert og ikke har planer i september.
Det betyr jo også at det ruller sykler i alle retninger. Det er gledelig å se at Rallarvegen fortsetter å være en av de klassiske norske naturopplevelsene som så mange vil oppleve.
Det ruller desverre en god del biler rundt på Finse også. Det er så feil som det kan få blitt. Vi stoler på at de har viktige ting å gjøre, ting det er umulig å løse uten bil.
Det ruller inn massevis av mail i innboksen i bookingavdelingen også. Det sitter to iherdige jenter og svarer på mail hele dagen, fra morgen til kveld. Det er ganske mange som lurer på om vi vet noe om denna hærre Rallarvegen. Vi vet ganske mye, kanskje mer enn noen andre, så det er bare å fortsette å ringe oss. Vi har fortsatt noen ledige rom og nydelig fireretters middag å friste med.
Og dagene ruller på i en feiende fart denne sesongen. Det føles som vi akkurat var ferdig med opplæring av ansatte, og nå har noen begynt å dra fra oss igjen. Skoler, høyskoler og universitet har holdt av plasser til våre unge lovende ansatte og vi må la de dra. Vi tror de ansatte lærer mye på Finse, mye om seg selv, mye om drift av gamle norske høyfjellshotell, noen lærer om vin og andre har blitt bakere, men akademisk påfyll bør de søke andre steder.
Og i år som tidligere har vi griser på Finse. De ruller rundt i grisebingen og er skikkelig grisete. Av og til tar vi turen bort og hilser på de. En dag kom noen av jentene i personalet tilbake fra grisebingen og fortalte at grisene var syke. De mente det så ut som de skulle falle sammen, hele tiden. Vi lo litt over deres bekymring, fordi det var søtt. Det samme skjedde nemlig i fjor og da kastet vi oss på telefonen til Haugen Gardsmat, han fortalte at det var grisens reaksjon når de blir solbrente. Grisen blir nemlig solbrent akkurat som oss mennesker. Stakkars.
Og når vi nå har hengt oss opp i alt som ruller så er det er par ting til som bør nevnes. Når man har vært på Finse en stund er det noen ting man savner. For eksempel drømmer vi selvfølgelig om sushiruller, fordi sushien aldri fant veien til Finse. Når det er sagt har vi ikke lov å klage, vi får servert middag hver dag kl. halv fire. Mat laget av gode og feite råvarer, slik det skal være på hotell. Man har virkelig alle muligheter til å kunne rulle ned fra fjellet etter en sesong på Finse 1222.
Vi gir oss med det, nok om ting som ruller.
Det betyr at det begynner å bli riktig hektisk. Og vi har lagt det opp bra i år. Ti ansatte i sykkelbutikken i juli da veien var dekket av snø og to ansatte i september når alle de virkelig store gruppene kommer hit. Vi skal løse det, vi lover, men ta gjerne kontakt om du er sykkelekspert og ikke har planer i september.
 |
| Syklene ruller nedover Rallarvegen mot Flåm. |
Det betyr jo også at det ruller sykler i alle retninger. Det er gledelig å se at Rallarvegen fortsetter å være en av de klassiske norske naturopplevelsene som så mange vil oppleve.
Det ruller desverre en god del biler rundt på Finse også. Det er så feil som det kan få blitt. Vi stoler på at de har viktige ting å gjøre, ting det er umulig å løse uten bil.
Det ruller inn massevis av mail i innboksen i bookingavdelingen også. Det sitter to iherdige jenter og svarer på mail hele dagen, fra morgen til kveld. Det er ganske mange som lurer på om vi vet noe om denna hærre Rallarvegen. Vi vet ganske mye, kanskje mer enn noen andre, så det er bare å fortsette å ringe oss. Vi har fortsatt noen ledige rom og nydelig fireretters middag å friste med.
Og dagene ruller på i en feiende fart denne sesongen. Det føles som vi akkurat var ferdig med opplæring av ansatte, og nå har noen begynt å dra fra oss igjen. Skoler, høyskoler og universitet har holdt av plasser til våre unge lovende ansatte og vi må la de dra. Vi tror de ansatte lærer mye på Finse, mye om seg selv, mye om drift av gamle norske høyfjellshotell, noen lærer om vin og andre har blitt bakere, men akademisk påfyll bør de søke andre steder.
Og i år som tidligere har vi griser på Finse. De ruller rundt i grisebingen og er skikkelig grisete. Av og til tar vi turen bort og hilser på de. En dag kom noen av jentene i personalet tilbake fra grisebingen og fortalte at grisene var syke. De mente det så ut som de skulle falle sammen, hele tiden. Vi lo litt over deres bekymring, fordi det var søtt. Det samme skjedde nemlig i fjor og da kastet vi oss på telefonen til Haugen Gardsmat, han fortalte at det var grisens reaksjon når de blir solbrente. Grisen blir nemlig solbrent akkurat som oss mennesker. Stakkars.
Og når vi nå har hengt oss opp i alt som ruller så er det er par ting til som bør nevnes. Når man har vært på Finse en stund er det noen ting man savner. For eksempel drømmer vi selvfølgelig om sushiruller, fordi sushien aldri fant veien til Finse. Når det er sagt har vi ikke lov å klage, vi får servert middag hver dag kl. halv fire. Mat laget av gode og feite råvarer, slik det skal være på hotell. Man har virkelig alle muligheter til å kunne rulle ned fra fjellet etter en sesong på Finse 1222.
Vi gir oss med det, nok om ting som ruller.
onsdag 15. august 2012
Stians Sport/Merida sykler Rallarvegen!
Siden 2009 har Sykkel 1222 samarbeidet med Stians Sport/Merida for å utvikle de beste syklene til Rallarvegen. Det er viktig for oss at vi har sykler som gjør turen på Rallarvegen komfortabel og trygg. Siden 2009 har vi forbedret syklene hvert år og vi er nå godt fornøyde. Vi blir veldig glade når vi får gode tilbakemeldinger og det er som regel det vi får. Vi ble litt sjokkerte da vi leste tilbakemeldingen som lå på Sykkel 1222 sin side på facebook hvor syklene våre blir beskrevet som drittsykler. Det er vanskelig å forholde seg til det uttrykket, så vi har bedt om å få en forklaring på hva som var problemet. Saklige tilbakemeldinger om misnøye er veldig viktig for videre utvikling av syklene våre, men drittsykler? Vi skal ikke være arrogante, men vi er ikke enige.
Uansett - i helgen hadde vi besøk av Per Christian fra Stians Sport. Det er andre gangen han er på Finse i sommer og hans mål med besøkene er å forstå hvordan vi jobber med syklene de leverer. Det setter vi stor pris på. Han var med på utleie-rushet på morningen, han var med å mekke sykler og han fikk være med Sykkelpatruljen ut på veien. I etterkant har PC sendt oss en liten tekst og masse bilder fra turen på Rallarvegen. I dagens blogg er altså Stians Sport som har ordet.
Stians Sport/Merida er med
Sykkel-patruljen fra Finse 1222 til Flåm
Rundt
200 Merida Finse sykler leveres ut for utleie på morgenen. Det er en flott
sommerdag i august, og optimale forhold for den 53 km lange sykkelturen.
 |
| Foto: Per Christian |
Så kommer 10-toget og ivrige syklister
rusher til sykkelvognen eller Finse 1222-sykkelutleie for å hente ut sin
sykkel.
 |
| Foto: Per Christian |
Vi er i gang, og selv om vi raskt
legger selve Hardanger-Jøkulen og breen bak oss, så er det lenge fin utsikt til
kritthvite snøflekker.
 |
| Foto: Per Christian |
Idag sykler vi ikke lenge før en
punktering viser seg. Den uheldige får rask hjelp, men hadde med enkelthet
reparert slangen sin selv. En prat er uansett hyggelig.
 |
| Foto: Per Christian |
Etter kort tid har vi klatret fra
Finse 1222 og opp til turens høyeste punkt på 1343 moh. Herfra venter 1343 høydemeter
med nedoverbakke.
 |
| Foto: Per Christian |
Etter ti km dukker Fagernut opp. Her
er det mange som tar sin første pause. –Også for å kjøpe en vaffel, eller for å
titte innom det vesle museet som den gamle vokterboligen huser.
På vår vei så møter vi mye spennende.
Som denne godsaken fra 2004.
 |
| Foto: Per Christian |
Vi følger jernbanen hele veien, men i
ny tid er strekningen Finse til Hallingskeid lagt i tunnel. Her oppe må en nok
vente lenge på toget.
 |
| Foto: Per Christian |
Et stykke nedover hjelper vi en kar
med trøblete bremser. Vi får hyggelige tilrop fra et fugleberg som har funnet
seg en bra utsiktsplass.
 |
| Foto: Per Christian |
På Hallingskeid Stasjon møter vi
denne trivelige karen. Et ekstra servicetilbud fra DNT hytta på en særdeles fin
dag. Mange benytter anledningen til en bolle og et glass saft. I bakgrunnen ser
vi at jernbanen bygges inn også her.
 |
| Foto: Per Christian |
Tunnel-byggene
er ikke alltid like vakre, men naturen rundt er det.
 |
| Foto: Per Christian |
Lunsj i det grønne for en fornøyd
hjelpesyklist.
 |
| Foto: Per Christian |
Kartet
som er designet på ramma av Merida Finse sykkelen er til overraskende stor
nytte for å se høydeforskjell, og
avstander videre.
 |
| Foto: Per Christian |
Har
man i tillegg fått med seg det vesle lommekartet fra Finse 1222, så er en
kartmessig godt nok utrustet for turen i godt vær. Det skal vanskelig gjøres å
kjøre feil på Rallarvegen.
 |
| Foto: Per Christian |
For det meste er Rallarvegen av en god
og fin grusstandard. Etter Hallingskeid dukker blomsterfargene opp.
 |
| Foto: Per Christian |
Et godstog dukker opp i sakte fart,
og vi lurer på hvem som egentlig har størst tempo av oss.
 |
| Foto: Per Christian |
Costa del Kleivvatnet er så vakkert
og innbydende at en får lyst til å ta et bad. –nesten…
 |
| Foto: Per Christian |
 |
| Foto: Per Christian |
En ny punktering venter, og vi møter
mennesker som er overlykkelige over servicen fra sykkelpatruljen.
 |
| Foto: Per Christian |
Utsyn og området er en fryd for øyet.
 |
| Foto: Per Christian |
Etter tunnellen forbi Vatnagjelet...
 |
| Foto: Per Christian |
..begynner
fossene å komme fram, og bakkene bli brattere.
 |
| Foto: Per Christian |
Fortsatt
er det 800 høydemeter med nedover som gjenstår.
 |
| Foto: Per Christian |
 |
| Foto: Per Christian |
Sikkerheten
er viktig, og små må kunne godta en sikkerhetsline rundt setepinnen i bratte
partier.
 |
| Foto: Per Christian |
Ved
Vatnahalsen møter vi en av de få korte oppoverbakkene, men vi kan raskt se hva
som venter av nedoversykling etterpå.
 |
| Foto: Per Christian |
Ned
fossen i bakgunnen omkom en utenlandsk turist tidligere i sommer, etter å ha
gått for langt ut på kanten.
 |
| Foto: Per Christian |
Vi
holder trygg fart og god sikkerhetsmargin nedover Myrdalssvingene, men her er
det mange både batte og krappe partier.
 |
| Foto: Per Christian |
Fra
Myrdal forlater vi NSB-sporet, og følger Flåmsbanen nedover.
 |
| Foto: Per Christian |
Etter
20 serpentinersvinger er vi nede på flatene vi så fra Vatnahalsen.
 |
| Foto: Per Christian |
Obs! De 150 geitene nede på seteren
flytter seg IKKE for syklister.
 |
| Foto: Per Christian |
De siste kilometerne inn til Flåm
foregår på asfalt, men stadig i et fantastisk landskap og hyggelig
nedoverbakke.
 |
| Foto: Per Christian |
Ved stasjonen i Flåm er det over 100
Merida-Finse utleiesykler som nå skal toges tilbake til Finse 1222.
 |
| Foto: Per Christian |
En
tur innom det lokale Ægir bryggeriet anbefales og fortjenes.
 |
| Foto: Per Christian |
Turen
tilbake med Flåmsbanen gir oss ro til å nyte utsikten og veien vi nettopp har
syklet ned.
 |
| Foto: Per Christian |
Tilbake på Finse 1222 skal
Merida-Finse syklene, som er spesiallaget for sykling på Rallarvegen,
klargjøres for nye gjester. Med totalkostnaden det er å frakte egne sykler med
tog, så kan det ofte være mere praktisk og økonomisk gunstig å leie sykkel. Med 17.30 toget tilbake fra Flåm er
vi tilbake på Finse 1222 kl 19.
 |
| Foto: Per Christian |
Da er det helt riktig å nyte den
storslagne middagen (minst 4 retter!) på dette historiske hotellet som ligger
som en utpost langt fra bilveier, og med storslagen utsikt til Hardanger
Jøkulen. Overnatting på dette hotellet er en selvfølge i forbindelse med
sykkelturen på Rallarvegen. www.finse1222.no.
Abonner på:
Innlegg (Atom)