Høsten tok oss med storm!

Høst eller etterår er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner på kloden og består i tradisjonell sammenheng av månedene september, oktober og november på den nordlige halvkule. Innen meteorologien defineres høsten gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 0 og 10 grader og synkende. Navnet kommer av at innhøstingen av frukt, grønnsaker og korn som tradisjonelt skulle lagres til vinteren, startet i september.

Høst i Klevagjelet

Så var det dette med etteråret på Finse. Det er ikke så enkelt som Wikipedia skal ha det til. Finseværet er heftig både på sommeren og på vinteren. På høsten er det forvirrende. Det sies om Finse at vi bare har to årstider, vinter og sommer. Det er ikke helt sant, men vi forstår hvor dette kommer fra. Septemberværet er ikke som det er i lavlandet hvertfall. 

Hmmm...interesting?

Selv om yr.no har lovet regn nesten hver dag i sommer så har de heldigvis tatt feil. Uten å komme med en prosentvis presentasjon av feil værmeldinger i sommer, så kan vi hvertfall si at det har vært altfor ofte. I følge yr.no har vi hatt en grusom sommer, men i realiteten har det vært fantastisk mange solfylte dager, uten bevegelse i luften. Og vindstille er det som kjent (nesten) aldri på Finse. Selv om det betyr at myggen får muligheten til å angripe oss, så er det verdt det. Det er den beste sommeren (av totalt tre sommere) jeg har opplevd på Finse.

Finsesommer. Foto: Merete Aarskog

Også skjer det noe i slutten av august, brått kommer den klare høstluften og brått blir det mørkere på kveldene. Når vi nå er kommet til 10. september har vi innsett at sommeren er over. Men hvilken årstid er vi egentlig inne i? I det vi runder 31. auguast er det som om værgudene ikke lenger kan vente på vinteren og sender snø, før de neste dag fjerner den. Og slik skal vi sannsynligvis ha det i en måneds tid.

Finse forrige uke... Foto: Hilde Vikane

Forrige uke tok høsten oss med storm. Bokstavelig talt. Vindkast opp i 25m/s og snø er ikke typisk høstvær første uken i september. Det er heller ikke sjokkerende, fordi vi ikke lar oss sjokkere over været lenger. Men alle var enige om at denne stormen skulle kommet i november, altfor tidlig ankom den Finse og la igjen et solid hvitt lag på bakken. Og Ola og Kari Nordmann fortsetter å imponere oss. Ut på tur aldri sur. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær... Det er kraftig motvind, det er sludd og snø i luften, men ut på tur drar skal vi. I dag er det ti plussgrader og tidvis solskinn, alt det hvite er borte.

Men det er høst. Og litt sommer av og til som krydres med litt snø. Det er litt forvirrende og veldig spennende å se ut vinduet når man våkner. Og en vakker dag så er det solide hvite laget kommet for å bli, lenge. Vi nyter snøfri perrong litt til.   

Hus eller hys, nut eller knut?

Språk er gøy. Språk er forvirrende. Selv mellom de skandinaviske landene. Kanskje spesielt mellom de skandinaviske landene. Nordmenn forstår svenker uten problem, takket være Astrid Lindgren. Også forstår vi (nesten) alle dansker. Dansker forstår ikke svensker og vise versa. Svenskene tror de forstår dansk og derfor er det jo ingen grunn til å snakke engelsk med hverandre. Vi deler gjerne litt av de morsomste språksakene våre.

For det første så har svenskene store problemer med u og y. Men bare på norsk. For eksempel så heter det Klemsby og Handleby på svensk. Det heter også Lille Finsenytt. Det interessante er at når vi forklarer hvordan dette faktisk skal uttales, så er det fortsatt vanskelig å forstå. Den dagen vi spurte hvordan svensker ville uttalt hus gikk det opp for de at de også kan si u. Det var en stor oppdagelse. Plutselig kan svenskene si både Klemsbu, Handlebu og Lille Finsenut.

Men så var det dette med nut. Hva er egentlig en nut? Og heter det nut eller knut? Hvorfor sier dere det?

Jeg har også fått tilbakemelding fra vår kjære storebror i øst og øyboerne i sør at de verste norske ordene er kooos deg og ha det moro. De nekter å bruke slagordet vårt "Kombinér jobb og moro på Finse 1222". To av de hyggeligste norske ordene har de altså fått for seg at er grusomme. Det er trist.

Og når vi snakker om trist fikk jeg beskjed av vår kjære danske, etter en fest, at jeg hadde begynt å grine så høyt at de andre begynte å grine av meg. Hva? Jeg hadde jo bare hatt det gøy hele kvelden og kunne ikke forstå dette. Alle vet hva det danske ordet grine betyr, untatt meg tydeligvis. Nå vet jeg det. Og jeg griner ganske ofte, både på fest og på jobb.

En annen ting som er hyggelig er når gjestene våre vil gi oss tips. En dag i vinter var det et ektepar som var så strålende fornøyde med sitt opphold hos oss, det liker vi. Etter å ha vært i Handlebu og kjøpt godteri og chips til togturen spør de respesjonister vår om vi har en chipsskål. Resepsjonisten forstår ingenting, hun forklarer at de gjerne kan få det, men at toget deres går veldig snart. Gjesten ser undrende på resepsjonisten og svarer at de vet det, det er derfor de vil ha en chipsskål. Men dere kan ikke ta den med dere sier vår søte respjonist. De smiler og lover at de ikke skal ta den med seg. Resepsjonisten ser ingen annen utvei enn å bare gi de en chipsskål og se hva som skjer. Hun rekker den ganske store og tomme chipsskålen ut til gjesten som tar frem hundrelappen og legger den oppi den store tomme skålen. Tipsskål ja. Aha.
  
Toaletthumor er også en klassiker. I vinter kom det en gjest inn og spurte om vi hadde do. Den danske resepsjonisten insisterte på å bli med å vise hvor de er. Gjesten stiller seg litt tvilende til om dette virkelig er nødvendig, men lar resepsjonisten vise vei. Resepsjonisten tar gjesten med seg til det røde skapet hvor vi lagrer dukene våre og sier; her er doene våre. Dansk er morsomt, eller moro som vi liker å si. Det var forøvrig samme resepsjonist som ga A4 ark fra printeren til gjesten som fortalte at det var tomt for papir på toalettet. Man må jo le.

Klassikeren om toget som går til Jøkulen har vi skrevet om før, men tar den gjerne igjen. Det er 16. mai og gjesten på telefonen lurer bare på når toget til Jøkulen går dagen etter. Resepsjonisten forklarer at det ikke går noe tog dit. Hun forklarer at det går tog til og fra Finse, men at det ikke går tog videre opp til Jøkulen. Det går jo ikke engang spor opp dit sier resepsjonisten lettere irritert. Gjesten ler og sier, neivel, men da får vi lage våre egne. Gjesten legger til at hun tror at resepsjonisten tar feil denne gangen, resepsjonisten står på sitt og legger til at dersom det hadde gått tog opp dit så hadde hun aldri i livet gått opp dit på ski. Gjesten ber om å få snakke med noen andre og får med engang svar på når 17. mai toget går til Hardangerjøkulen. Og vi ler, vi ler oss ihjel.

Vi har mer på lager, men det holder kanskje? Eller en ting til. Har dere tenkt over hvor rart det er at vi sier rumpetroll. Da jeg begynte å snakke om rumpetroll til Micke så lo han i tre timer. Mener du rumpretroll, som i ass-trolls? Han trodde ikke på meg. Jeg måtte google det og bevise det med wikipedia. Han tror meg, men det er under tvil. Ni e konstiga ni norskar! Pøff, det er vi vel ikke!