Merete - gratulerer med dagen og takk for tre fine år sammen!

Jeg har kontor i Oslo om dagen, men jeg har vært på Finse en tur denne uken. Det var utrolig hyggelig. Merete sitter der hun og snøen har kommet den. Terje har hatt besøk av mannen som passer på at prinkleranlegget funker. Olav suller rundt og fikser småting. Alt er som det skal være. Egil på stasjonen ringte til hotellet i går, skulle bare si fra at han ble borte en liten stund. Ok svarte jeg. Hva var det, tenkte jeg etterpå. Har vi begynt å ringe mellom hotellet og stasjonen når vi går ut en tur eller skal noe? Kanskje man får et behov for at noen vet hvor du er når det er så få mennesker på et lite sted?

Også er det dette fantastiske mennesket Merete Aarskog da, som har bursdag. Og som har valgt å forlate Finse, forlate kontoret, forlate alle kollegaene og Finsefolkene som er så glad i henne. Det er typisk å si at man er på jakt etter nye eventyr. Livet på Finse er jo et eventyr uten sidestykke. Jeg kan forstå at det har tatt Merete ti år å måtte tenke at man er på jakt etter nye eventyr. Vi tviler ikke på at hun finner sitt nye spennende eventyr og vi tviler ikke på at hun får det fint i Oslo.

Her er Merete på jakt etter en sykkelansvarlig som kan ta seg av de 150 syklene vi mottok i 2011.

Men akkurat nå er det litt trist å tenke på at andre mennesker skal få jobbe med vår Merete, at noen andre skal få diskutere med henne, legge planer, bli gira på et prosjekt sammen med henne og ta en øl sammen med henne for å feire at et prosjekt har gått bra. Eller kanskje til og med ta en øl fordi prosjektet ikke gikk så bra. Merete står med rak rygg uansett resultater, hun finner det positive også i de mindre vellykede prosjektene vi har jobbet med. Hun står ikke bare ved din side når ting har gått bra, Merete har vært en enda tydeligere støttespiller de gangene ting gikk rett åt skogen. Det er en fantastisk god lederegenskap og viser Meretes empatiske og medmennskelige måte å være på.

Tiden da jeg og Merete jobbet med Expedition Finse for alle første gang er kanskje det beste jobbminnet jeg har hatt med henne. Vi ante ikke hva vi gjorde eller om det kom til å gå bra. Seks uker hadde vi på å lage et program og fylle hotellet med festivaldeltakere. Jeg var livredd for at dette skulle bli en flopp, jeg satt på kontoret og lurte på om vi virkelig skulle gjøre dette. Det gjorde jeg lenge. Merete derimot ringte de kontakter vi hadde, fikset program og fikk meg på gli. Etterhvert var jeg også inne i dette do'er moduset til Merete. Jeg nektet å stå som festivalsjef alene, ok sa Merrete, så er vi det sammen. Jeg var redd for å ta nederlaget alene. Merete var klar for å ta det sammen med meg. Da vi sent på kvelden en lørdag i februar gikk rundt juletreet med ekspedisjonsnorge i Meretes hjem skjønte jeg det. Vi hadde klart det. Vi feiret at vi klarte det. Og vi skjønte hvor hardt vi hadde jobbet; juletreet som kom opp et par dager før vi begynte å jobbe med festivalen stod fortsatt i stua i februar. Juletre og julekuler betydde ingenting. Merete hadde satt seg som mål å få til en festival, det gjorde hun. Det gjorde vi.   

Fra første dag på Finse har jeg hatt respekt for Meretes evne til å ta de riktige beslutningene for stedet Finse og for hotellet Finse 1222. Merete er en unik daglig leder med sitt ekte og personlige engasjement. Samtidig har Merete, midt i kaoset, klart å se enkeltmennesker. Det er mange unge ansatte på Finse. Mange ulike unge mennesker, verdensvante selvsikre folk, flinke folk, enkle folk, vanskelige folk og usikre folk. Merete har sett alle. De vanskelige har hun tatt oppgjørene med. Det har vært det tøffeste i Meretes jobb, det er fordi at Merete ser mennesker, ikke sak. Jeg syns det er en god egenskap. Det er enda sterkere å se at hun allikevel gjør det som er riktig for Finse. Å si opp mennesker er vondt. Merete har sett de usikre forsiktige unge menneskene og hun har utviklet de. Det er såvidt Merete hører de fordi jeg bråker sånn, men hun hører de. Merete satset på disse menneskene, lot de utvikle seg i sitt tempo og ga de utfordringer etterhvert som de var klare for det. Det er mange under Meretes vinger som har lagt usikkerhet bak seg og forlatt Finse som selvsikre mennesker - som vet at de kan.  


Når man finner tonen som kollegaer på Finse så finner man hvertfall tonen som venninner. Merete er den klokeste jeg vet om i hele verden. Hun har hjulpet meg ut av mange kniper, som ikke hadde noe med jobb å gjøre. Eller forresten alt på Finse har litt med jobb å gjøre. Jobb og fritid går i ett. Men det har vært lett å være både kollega og venninne med Merete, vi kjenner hverandre godt nå. Det er hyggelig.  


Og om skal det mimres litt om tiden utenfor jobb. Haha. Ja. Da er det noen ting som må nevnes. Den eneste gangen Merete Aarskog har kastet "jeg er daglig leder her" kortet, var under Finsejazz. Et av jazzbandene hadde maling i ansiktet, dette var veldig spennende for Merete og utover kvelden klarte hun å mase seg til at hun skulle bli malt i ansiktet. Ettertenksomt og motvillig gjorde musikerne som daglig leder Merete sa. Hun gikk rundt i Boggien som en radioaktiv katt. Senere står jeg og snakker med styremedlem Thorleifsson, blir introdusert for hans venner - han peker på Merete og forklarer at det er daglig leder. Akkurat da snur Merete seg og smiler mot oss - som en radioaktiv katt.

- RADIOAKTIV-KATT-BILDET ER SENSURERT - 

En påske bestemte jeg, Ina og Merete oss for å forlate kaoset på hotellet og gå en skitur. Det er den hyggeligste skituren jeg har gått noen gang. Egentlig ville vi ikke gå på ski, vi ville ha pause fra påskekaoset. Vi gikk ti meter, stoppet, spiste sjokolade, gikk ti meter til og drakk kakao. Vi kom omsider til topps på Jøkulen og hadde en fantastisk dag. Det er utrolig hyggelig å gå skitur med Merete, selv når hun setter fart med sin litt ekle og provoserende bra telemarkstil og jeg og Ina kaver etter henne (uten ekkel telemarkstil).

Merete og Hilde på Fjell til Fjord tur

En ting vi er bitre for at vi aldri fikk oppleve var da Merete feiret at Dressmann arrangementet gikk bra. På denne tiden var Merete en av gutta og jentene på gølvet. Da Trygve Norman som var daglig leder dengangen kom inn på kjøkkenet, var hele personalet samlet til fest der inne. Merete selv stod i dampbadet og danset. For et syn - vi vil også se dette! Merete selv har nok mange minner fra Finse fra før vår tid, vi skal oppfordre henne til å blogge litt om det.

Finse 1222 likes this!

Grillfester i din hage, kvelder på langbordet, Rallarvegsrapporter (med fint vær), Italia og nyttårsaftener. Jeg kunne skrevet mye mer, alt ville vært fint. Alt ville vært gode minner. Nå gleder vi oss til å dele Finse med ferie- og fritidsgjesten Merete. Nå trenger du ikke lenger gå hjem tidlig, holde deg edru fordi du må eller fortelle oss at vi må roe oss ned. Nå kan du senke skuldrene og nyte Finse på en helt ny måte. Nå er det Trygve Norman som er midlertidig daglig leder - kanskje det er på tide å hoppe i dampbadet igjen?

Jeg er så glad for at du skal være på Finse til februar, vi skal ha det fint den siste tiden også.  Lage noen siste Finseminner sammen.

Gratulerer med dagen din og tusen takk for tre år (1. desember, wow) som kollegaer, venninner og kontorrotter sammen!

Bursdagklem fra Hilde