søndag 27. januar 2013

Det er mot normalt...eller normalen er!

Hva er normalen?

Hvis vi for eksempel tar værmeldingene. De siste tre ukene har det falt tre millimeter snø og når vi nå kopierer Leif Juster så er det ikke bare for å forsøke å være morsomme. Det er sant at det har kommet tre millimeter, eller kanskje tre cm. Og alle som kjenner Finse vet at normalen i januar er nedbør og vind, mye av begge deler. Vi har våknet til nydelig vær hver eneste dag siden nyttårshelgen. Det har vært helt magisk, nydelige soloppganger og fantastiske farger. Som Juster sa; vi har holdt på å fryse av oss både det ene og det andre. Men at gradestokken viser rundt 30 minusgrader tar vi med et smil så lenge vinden holder seg langt unna. Det hele har stort sett vært mot normalt.

Endelig hektiske dager i Skiseil 1222 Foto: Stephanie Padtberg

Det finnes mange unormale ting her i verden så hvorfor henge seg opp i at det har vært sol i stedet for snøstorm? Og nå som gradestokken viser ti minus, vindkastene er tilbake og vi har mistet sikten så har vi fått fred i sjelen og varmen tilbake på kontoret. Vi trengte snø nå og vi begynte faktisk å lengte etter å kunne skiseile. Og dette avsnittet skal vi lese igjen senere i vinter når vi er driitlei av snø, storm og whiteout. Man blir aldri fornøyd.

En ting vi trygt kan si er at vi er veldig fornøyde med er årets Finsejazz. Personlig er jeg lite bevandret i jazzuniverset og da er man litt på tynn is når man skal uttale seg om musikken. Men noe vil jeg allikevel si, programmet var mot normalen. Normalen på min skala er at Finsejazzprogrammet er musikk som de ufaglærte sliter med å forstå, men som jazzentusiaster eeelsker. Fredag kveld stod visesangeren Stein Toleif Bjella på programmet. Å skulle forklare hvordan han klarte å lage så god stemning med sanger som Satan fra albumet Vonde Visu, er vanskelig. Men det var fantastisk, og for en stemme! Også var det konserten på lørdag kveld. Jazzmusikere som spiller rock sa du? Ja, og det var dødskult. Og med visesangere og rockere på programmet så tør man påstå at programmet var mot normalen, men det var suksess, vi digget det og gjestene digget det. Jazzentusiast eller ikke.

Stein Torleif Bjella Fotograf: Knut Bry

Og når vi nå er på Leif Juster sitt spor om hva som er mot normalt og hva som er normalen så lar vi oss rive med og går over til de statistiske meldinger om barnefødsler. I januar måned ble det nemlig født en liten gutt i Bergen, lille Trygve. Og det syns vi var så hyggelig at vi ønsker å gratulere tidligere bookingansvarlig og uteansvarlig på Finse 1222, Ina og HP (som selvfølgelig møttes på Finse), i bloggen vår. Gratulerer så mye med den lille tassen som er frisk og fin helt sikkert veldig søt. Vi syns det var ekstra hyggelig at bebisen ble oppkalt etter 1222-eier og daglig leder Trygve Norman. Et ekte Finsebarn. Dette fallt neppe inn under det man kan kalle en statistisk melding, men vi syns det var fint å ta med.


Og helt naturlig går vi videre til filmen - Fjols til Fjells (Juster er fortsatt den røde tråden). Det er nemlig morsomt å se hvordan denne filmen fra 1957 tar frem hotellhumor som fortsatt passer godt. For eksempel blir hotellbestyrer Poppe spurt hvor lenge snøen blir liggende. Den type spørsmål får vi stadig vekk. Og vi forstår spørsmålet, men vi håper at gjestene også forstår at vi ikke har noen forutsetning for å gi et godt svar på det? Nå skal vi svare som Poppe; om snøen blir liggende? Ja, vi skal hilse snøen fra deg vi og si at den skal bli liggende langflat inntil de kommer! Og i verstefall skal vi dypfryse en liten løype til dem vi. Nå er det kanskje heller det motsatte spørsmålet vi får oftest, når smelter snøen og når åpner Rallarvegen. Og når vi blir bedt om å anbefale en løype uten for mange oppoverbakker skal vi anbefale en sving ut på terrassen og derefter rett inn i baren, i høflig og glad Poppe-stil.

Fin-Finere-Finse Foto: Merete Aarskog

I Fjols til Fjells diskuteres det også om høyfjellshotellet skal investere i en beltebil som kan trekke gjestene opp på vidda. Vi er enige med direktøren i at gjestene skal gå på ski og ikke trekkes. Vi har nemlig en litt lei sak på dette lille høyfjellshotellet i dag. Klemsbuvaktene er værfast, været er aldri bedre på Klemsbu og på Finse er det rimelig rufsete i dag. Det ble diskutert om vi skulle hente de med vår snøscooter, men der sa direktøren nei. Om ikke man klarer å gå fra kvist til kvist på ski så skal vi ikke ut på scootertur. Gjestene får gå gå på ski, de skal ikke trekkes her på Finse heller. Det skal taes med at Klemsbuvaktenen er fjellvante og Finsevante, så her er det bare å vente på at det løyer. Været er sjefen på Finse, alltid.


Og med været som sjef, fine jazzminner i bagasjen, gleden over lille Trygve og nye tips om kundebehandling fra Fjols til Fjells så er vi klare for en ny uke med nye gjester og ny festival. Vi vil forøske å unngå forviklingene i Fjols til Fjells, men håper det dukker opp nye ting som er unormalt. Avvik fra normalen gjør hverdagen vår litt mer spennende.

Vi ønsker alle en god søndagsettermiddag og en begivenhetsrik ny uke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar