Finses egen nyttårstale!

Kjære landsmenn, kjære Finsevenner, Finseentuasiaster, samarbeidspartnere, leverandører, stamgjester og nye gjester!

Advarsel: denne bloggen er lang, det har vært et langt og innholdsrikt år. Vi har lært mye, vi har mye vi trenger å si og vi blir ikke fornærmet om du hopper over et avsnitt, men vi blir veldig glade for alle som leser den.

Tiden vi tilbringer sammen er den mest dyrebare vi har sa kongen i årets nyttårstale. Vi er så enige. Om ikke Peppes Pizza hadde kapret slagordet "Den beste tiden er den du deler med andre" så hadde det vært Finse 1222 sitt. Finse handler om tur, det handler om eventyr, det handler om god mat, god vin og hygge. Men viktigst av alt; det handler om å dele opplevelsene med andre. Dette ser vi hver dag på Finse og det er veldig fint å være vitne til akkurat det.

I nyttårshelgen ble dette ekstra tydelig, med 110 boende gjester på hotellet, 200 gjester til festmiddag og enda flere i Boggien. Det var fullt, hotellets indre rom er ikke store og vi måtte lene oss på ordspråket ”der det er hjerterom er det husrom”. Vi ville tilbringe tid sammen med andre, mange andre!

Hotellets ytre rom derimot er stort, veldig stort, det føles nesten uendelig. Lufta er for alle, det er plass til alle i naturen rundt Finse, nesten alle i hele verden. Det føles hvert fall sånn, i fjorårets nyttårstale vi fikk med oss at statministeren snakket om befolkningstall. Med fødselen av lille Danica fra Manila kunne vi telle 7 milliarder mennesker på jorda. Vi tror det er litt mange selv for de langstrakte viddene i området rundt Finse. Vi vil dele på godene, men vi ser viktigheten av å verne godene våre også. En vanskelig balanse.  

Men vi har også fått med oss at det er over fem millioner mennesker i lille Norge. Om bare 0,0026 prosent av Norges befolkning legger inn en natt på Finse 1222 i løpet av 2013, så når hotellet nye høyder hva gjelder gjestedøgn. Vi drømmer om 13000 gjestedøgn, 13 for året, ja, dere skjønner, 2013, ja. Ved å opprettholde et godt tilbud, fortelle alle hva som skjer her oppe og kanskje til og med lansere nye aktiviteter skal vi opprettholde Finse som et attraktivt reisemål. Vi tror vi skal klare det, 13000!

Statsministeren snakket om kvinners stemmerett i hundre år. Det skal feires i år sa statsministeren. Den kaster vi oss på og trekker vi frem noen viktige kvinneskikkelser på Finse gjennom historien. Den første direktøren på Finse ved åpningen i 1909 var en kvinne, Alice Fangen. Det sies at hun fortsatt befinner seg på kjøkkenet og passer på at maten holder et høyt kvalitetsnivå. Det har vært flere kvinnelige ledere på Finse. Jeg har lyst til å trekke frem de to siste. Maren Skjelde og Merete Aarskog har i nyere tid bidratt til å holde kvalitetsnivået oppe på Finse 1222. I nyttårshelgen var vi så heldige å ha Maren Skjelde på Finse, en fantastisk kvinne. Det går fortsatt gjetord om Marens fantastiske lederegenskaper, hennes gode humør og evne til å sette folk på plass med et glimt i øyet. Det hadde vært gøy å jobbe med Maren, men noen kom for sent til Finse. Noen ganger er det greit å komme for sent, vi som har vært her de siste årene har fått jobbe med Merete Aarskog som kaptein. Det har vært et eventyr og det er vemodig at Merete gir seg. Det er fantastisk å se hvordan disse kvinnene setter sine spor. Finse 1222 hadde ikke vært slik det er i dag uten de. Dagens samfunn trenger kvinnelige ledere, vi er stolte over at Finse 1222 satser på kvinnene!

Det ble snakket mye om helter og forbilder i årets nyttårstaler, både fra H.M. Kongen og Statsministeren. Det finnes mange helter og forbilder på Finse. Med Jan Guillou sin bok Brobyggerne, fikk vi igjen innblikk i historien om byggingen av Bergensbanen. Boken forteller om det tøffe arbeidet, dødsfall, kulde og utfordringer som krevde landets beste ingeniører. Guillou har også fått frem den typiske fremtidstroen som levde i folket på denne tiden. Etter et resultatmessing tøft år på Finse 1222 skal vi skal ikke miste fremtidstroen. I vår egen nyttårstale utnevner vi rallarene, kokka og ingeniørene til våre helter.
På siste siden i boken skriver Guillou at han var overrasket over hvor mye enklere det var å finne informasjon om byggingen av jernbanen i Afrika, kontra i Norge. Vi har en viktig historie å fortelle, vi skal ikke glemme arbeidet som er lagt ned. Med vårt medlemskap i De Historiske har vi et nyttårsforsett; vi skal bli flinkere til å fortelle historiene.

Man kan lure på om vi hadde klart bragden å bygge samme jernbane i høyfjellet i dag? Det som er sikkert er at om vi skulle bygget Bergensbanen i dag så måtte vi ha hentet arbeidskraft fra Sverige, akkurat som de gjorde den gangen. Det å hente arbeidskraft i Sverige er igjen et brennhett tema og har vært det i noen år. I løpet av disse årene har de bygget seg opp et godt rykte i Norge, de er serviceinnstilte, blide, arbeidsvillige og takknemlige. Det sies at de stjeler arbeid fra unge nordmenn som mister viktig arbeidserfaring. Vi har det godt i Norge og det påstås at norsk ungdom er blitt late. Uten for mange meningsytringer utnevner vi svenskene til årets forbilder. Vi har mange dyktige svenske medarbeidere på Finse. Kanskje har vi noe å lære av takknemligheten og arbeidsvilligheten?  

I en nyttårstale skal man takke de rundt seg, de som bidro og var viktige. For oss på Finse 1222 er det mange, uendelig mange. Vi velger derfor å takke alle. Tusen takk alle og spesielt de som tok seg tid til å lese helt frem til siste setning!