Det er mot normalt...eller normalen er!

Hva er normalen?

Hvis vi for eksempel tar værmeldingene. De siste tre ukene har det falt tre millimeter snø og når vi nå kopierer Leif Juster så er det ikke bare for å forsøke å være morsomme. Det er sant at det har kommet tre millimeter, eller kanskje tre cm. Og alle som kjenner Finse vet at normalen i januar er nedbør og vind, mye av begge deler. Vi har våknet til nydelig vær hver eneste dag siden nyttårshelgen. Det har vært helt magisk, nydelige soloppganger og fantastiske farger. Som Juster sa; vi har holdt på å fryse av oss både det ene og det andre. Men at gradestokken viser rundt 30 minusgrader tar vi med et smil så lenge vinden holder seg langt unna. Det hele har stort sett vært mot normalt.

Endelig hektiske dager i Skiseil 1222 Foto: Stephanie Padtberg

Det finnes mange unormale ting her i verden så hvorfor henge seg opp i at det har vært sol i stedet for snøstorm? Og nå som gradestokken viser ti minus, vindkastene er tilbake og vi har mistet sikten så har vi fått fred i sjelen og varmen tilbake på kontoret. Vi trengte snø nå og vi begynte faktisk å lengte etter å kunne skiseile. Og dette avsnittet skal vi lese igjen senere i vinter når vi er driitlei av snø, storm og whiteout. Man blir aldri fornøyd.

En ting vi trygt kan si er at vi er veldig fornøyde med er årets Finsejazz. Personlig er jeg lite bevandret i jazzuniverset og da er man litt på tynn is når man skal uttale seg om musikken. Men noe vil jeg allikevel si, programmet var mot normalen. Normalen på min skala er at Finsejazzprogrammet er musikk som de ufaglærte sliter med å forstå, men som jazzentusiaster eeelsker. Fredag kveld stod visesangeren Stein Toleif Bjella på programmet. Å skulle forklare hvordan han klarte å lage så god stemning med sanger som Satan fra albumet Vonde Visu, er vanskelig. Men det var fantastisk, og for en stemme! Også var det konserten på lørdag kveld. Jazzmusikere som spiller rock sa du? Ja, og det var dødskult. Og med visesangere og rockere på programmet så tør man påstå at programmet var mot normalen, men det var suksess, vi digget det og gjestene digget det. Jazzentusiast eller ikke.

Stein Torleif Bjella Fotograf: Knut Bry

Og når vi nå er på Leif Juster sitt spor om hva som er mot normalt og hva som er normalen så lar vi oss rive med og går over til de statistiske meldinger om barnefødsler. I januar måned ble det nemlig født en liten gutt i Bergen, lille Trygve. Og det syns vi var så hyggelig at vi ønsker å gratulere tidligere bookingansvarlig og uteansvarlig på Finse 1222, Ina og HP (som selvfølgelig møttes på Finse), i bloggen vår. Gratulerer så mye med den lille tassen som er frisk og fin helt sikkert veldig søt. Vi syns det var ekstra hyggelig at bebisen ble oppkalt etter 1222-eier og daglig leder Trygve Norman. Et ekte Finsebarn. Dette fallt neppe inn under det man kan kalle en statistisk melding, men vi syns det var fint å ta med.


Og helt naturlig går vi videre til filmen - Fjols til Fjells (Juster er fortsatt den røde tråden). Det er nemlig morsomt å se hvordan denne filmen fra 1957 tar frem hotellhumor som fortsatt passer godt. For eksempel blir hotellbestyrer Poppe spurt hvor lenge snøen blir liggende. Den type spørsmål får vi stadig vekk. Og vi forstår spørsmålet, men vi håper at gjestene også forstår at vi ikke har noen forutsetning for å gi et godt svar på det? Nå skal vi svare som Poppe; om snøen blir liggende? Ja, vi skal hilse snøen fra deg vi og si at den skal bli liggende langflat inntil de kommer! Og i verstefall skal vi dypfryse en liten løype til dem vi. Nå er det kanskje heller det motsatte spørsmålet vi får oftest, når smelter snøen og når åpner Rallarvegen. Og når vi blir bedt om å anbefale en løype uten for mange oppoverbakker skal vi anbefale en sving ut på terrassen og derefter rett inn i baren, i høflig og glad Poppe-stil.

Fin-Finere-Finse Foto: Merete Aarskog

I Fjols til Fjells diskuteres det også om høyfjellshotellet skal investere i en beltebil som kan trekke gjestene opp på vidda. Vi er enige med direktøren i at gjestene skal gå på ski og ikke trekkes. Vi har nemlig en litt lei sak på dette lille høyfjellshotellet i dag. Klemsbuvaktene er værfast, været er aldri bedre på Klemsbu og på Finse er det rimelig rufsete i dag. Det ble diskutert om vi skulle hente de med vår snøscooter, men der sa direktøren nei. Om ikke man klarer å gå fra kvist til kvist på ski så skal vi ikke ut på scootertur. Gjestene får gå gå på ski, de skal ikke trekkes her på Finse heller. Det skal taes med at Klemsbuvaktenen er fjellvante og Finsevante, så her er det bare å vente på at det løyer. Været er sjefen på Finse, alltid.


Og med været som sjef, fine jazzminner i bagasjen, gleden over lille Trygve og nye tips om kundebehandling fra Fjols til Fjells så er vi klare for en ny uke med nye gjester og ny festival. Vi vil forøske å unngå forviklingene i Fjols til Fjells, men håper det dukker opp nye ting som er unormalt. Avvik fra normalen gjør hverdagen vår litt mer spennende.

Vi ønsker alle en god søndagsettermiddag og en begivenhetsrik ny uke!

Finses egen nyttårstale!

Kjære landsmenn, kjære Finsevenner, Finseentuasiaster, samarbeidspartnere, leverandører, stamgjester og nye gjester!

Advarsel: denne bloggen er lang, det har vært et langt og innholdsrikt år. Vi har lært mye, vi har mye vi trenger å si og vi blir ikke fornærmet om du hopper over et avsnitt, men vi blir veldig glade for alle som leser den.

Tiden vi tilbringer sammen er den mest dyrebare vi har sa kongen i årets nyttårstale. Vi er så enige. Om ikke Peppes Pizza hadde kapret slagordet "Den beste tiden er den du deler med andre" så hadde det vært Finse 1222 sitt. Finse handler om tur, det handler om eventyr, det handler om god mat, god vin og hygge. Men viktigst av alt; det handler om å dele opplevelsene med andre. Dette ser vi hver dag på Finse og det er veldig fint å være vitne til akkurat det.

I nyttårshelgen ble dette ekstra tydelig, med 110 boende gjester på hotellet, 200 gjester til festmiddag og enda flere i Boggien. Det var fullt, hotellets indre rom er ikke store og vi måtte lene oss på ordspråket ”der det er hjerterom er det husrom”. Vi ville tilbringe tid sammen med andre, mange andre!

Hotellets ytre rom derimot er stort, veldig stort, det føles nesten uendelig. Lufta er for alle, det er plass til alle i naturen rundt Finse, nesten alle i hele verden. Det føles hvert fall sånn, i fjorårets nyttårstale vi fikk med oss at statministeren snakket om befolkningstall. Med fødselen av lille Danica fra Manila kunne vi telle 7 milliarder mennesker på jorda. Vi tror det er litt mange selv for de langstrakte viddene i området rundt Finse. Vi vil dele på godene, men vi ser viktigheten av å verne godene våre også. En vanskelig balanse.  

Men vi har også fått med oss at det er over fem millioner mennesker i lille Norge. Om bare 0,0026 prosent av Norges befolkning legger inn en natt på Finse 1222 i løpet av 2013, så når hotellet nye høyder hva gjelder gjestedøgn. Vi drømmer om 13000 gjestedøgn, 13 for året, ja, dere skjønner, 2013, ja. Ved å opprettholde et godt tilbud, fortelle alle hva som skjer her oppe og kanskje til og med lansere nye aktiviteter skal vi opprettholde Finse som et attraktivt reisemål. Vi tror vi skal klare det, 13000!

Statsministeren snakket om kvinners stemmerett i hundre år. Det skal feires i år sa statsministeren. Den kaster vi oss på og trekker vi frem noen viktige kvinneskikkelser på Finse gjennom historien. Den første direktøren på Finse ved åpningen i 1909 var en kvinne, Alice Fangen. Det sies at hun fortsatt befinner seg på kjøkkenet og passer på at maten holder et høyt kvalitetsnivå. Det har vært flere kvinnelige ledere på Finse. Jeg har lyst til å trekke frem de to siste. Maren Skjelde og Merete Aarskog har i nyere tid bidratt til å holde kvalitetsnivået oppe på Finse 1222. I nyttårshelgen var vi så heldige å ha Maren Skjelde på Finse, en fantastisk kvinne. Det går fortsatt gjetord om Marens fantastiske lederegenskaper, hennes gode humør og evne til å sette folk på plass med et glimt i øyet. Det hadde vært gøy å jobbe med Maren, men noen kom for sent til Finse. Noen ganger er det greit å komme for sent, vi som har vært her de siste årene har fått jobbe med Merete Aarskog som kaptein. Det har vært et eventyr og det er vemodig at Merete gir seg. Det er fantastisk å se hvordan disse kvinnene setter sine spor. Finse 1222 hadde ikke vært slik det er i dag uten de. Dagens samfunn trenger kvinnelige ledere, vi er stolte over at Finse 1222 satser på kvinnene!

Det ble snakket mye om helter og forbilder i årets nyttårstaler, både fra H.M. Kongen og Statsministeren. Det finnes mange helter og forbilder på Finse. Med Jan Guillou sin bok Brobyggerne, fikk vi igjen innblikk i historien om byggingen av Bergensbanen. Boken forteller om det tøffe arbeidet, dødsfall, kulde og utfordringer som krevde landets beste ingeniører. Guillou har også fått frem den typiske fremtidstroen som levde i folket på denne tiden. Etter et resultatmessing tøft år på Finse 1222 skal vi skal ikke miste fremtidstroen. I vår egen nyttårstale utnevner vi rallarene, kokka og ingeniørene til våre helter.
På siste siden i boken skriver Guillou at han var overrasket over hvor mye enklere det var å finne informasjon om byggingen av jernbanen i Afrika, kontra i Norge. Vi har en viktig historie å fortelle, vi skal ikke glemme arbeidet som er lagt ned. Med vårt medlemskap i De Historiske har vi et nyttårsforsett; vi skal bli flinkere til å fortelle historiene.

Man kan lure på om vi hadde klart bragden å bygge samme jernbane i høyfjellet i dag? Det som er sikkert er at om vi skulle bygget Bergensbanen i dag så måtte vi ha hentet arbeidskraft fra Sverige, akkurat som de gjorde den gangen. Det å hente arbeidskraft i Sverige er igjen et brennhett tema og har vært det i noen år. I løpet av disse årene har de bygget seg opp et godt rykte i Norge, de er serviceinnstilte, blide, arbeidsvillige og takknemlige. Det sies at de stjeler arbeid fra unge nordmenn som mister viktig arbeidserfaring. Vi har det godt i Norge og det påstås at norsk ungdom er blitt late. Uten for mange meningsytringer utnevner vi svenskene til årets forbilder. Vi har mange dyktige svenske medarbeidere på Finse. Kanskje har vi noe å lære av takknemligheten og arbeidsvilligheten?  

I en nyttårstale skal man takke de rundt seg, de som bidro og var viktige. For oss på Finse 1222 er det mange, uendelig mange. Vi velger derfor å takke alle. Tusen takk alle og spesielt de som tok seg tid til å lese helt frem til siste setning!