Vårens vakreste eventyr!

Hva? Vår? Eventyr?

Det er det de sier om Skarverennet. At det er vårens vakreste eventyr. Og Skarverennet gikk av stabelen lørdag 20. april. 10.000 mennesker strømmer gjennom Finse i løpet av fire timer. Det er nesten så man kan kalle det voldtekt av et bittelite fjellsamfunn. Men det går. Alt går jo. Vår oppgave er å dra så mye penger som mulig ut av arrangementet. Derfor baker vi 150 Jøkulbrød og 400 Finseboller, vi står opp klokken 04.00 og rigger opp utekiosker, prepper frokost og fyller opp i butikken. Og da vi stod opp var det ikke mye som lignet et vakkert våreventyr. Det var 10 m/s og ganske dårlig sikt. Vi var faktisk usikre på om det i det hele tatt kom til å bli noe Skarverenn i 2013. Men så løyet det, time for time roet været seg og da første toget stoppet på perrongen var det nesten sånn at solen klarte å bryte gjennom skylaget. Etterhvert kom solen og sakte men sikkert begynte det hele å ligne vårens vakreste eventyr.

Skarverennet 2013

Videre sies det at Skarverennet er avslutningen på vinteren og skisesongen. Det gjelder nok kun for Ustaoset og Geilo. Der er det faktisk vårlige tendenser og snøen smelter som bare det. For Finse betyr Skarverennet at vinteren kommer, hvertfall i år. På Finse snakker vi alltid om vær, vi er alltid sjokkerte og alltid er det mot normalt. Denne vinteren har definitivt vært mot normalen. Snøstormene som herjer rundt hushjørnene fra januar til mars har uteblitt, men nå er Finseværet tilbake. Vi hadde begynt å snakke om sykler og Rallarvegen og alle var enige om at det blir tidlig sommer i år. Men så kom vinteren, 23. april 2013 kom vinteren.

Ingangen til hotellet i går kveld! Foto: Sebastian

Og mens resten av Norge blogger om vår, publiserer bilder av blomster, sol og brun-grønne parker uten snø, så blogger vi om vinteren. Det er Finselivet det. På perrongen ligger det altså en halv meter med godt vindpakka snø, med litt snøfonner. Det er så hvitt at man klarer ikke å se de fine skavlene før man står midt i de, med snø til livet. Og det er vel det nærmeste vi kommer eventyr og spenning. Kommer vi oss hjem, klarer vi se hvor det er perrong og hvor det er togspor? Det er vår spenning i hverdagen. Vi klarer oss nok, det er verre med fuglene. De hadde misforstått årstidene like mye som oss. Det er et rikt fugleliv på Finse om dagen, det var jo så mildt hele forrige uke. De trodde de var på rett sted. Men nå står de og henger under varmevifter og personalet her mater de med Finseboller. Det ligger konstant en Finsebolle under benken i inngangen. Kanskje redder vi små spurveliv? Kanskje...

Lille Rødstrupe har fått Finsebolle. Foto: Hilde Vikane

Også...midt i det hele. Jernbaneverket følger Skarverennets motto om at Skarverennshelgen er avslutningen på vinteren. Tre snøkoordinater er på Finse hele vinteren med snørydding som hovedoppgave. De har ikke hatt det veldig hektisk i vinter, men nå som vi trenger de så har de reist til lavlandet og våren. Vi står igjen i et snøinferno og klør oss i hodet. Beilhack'en (ekstremt kult og skummelt snøryddetog) har kjørt frem og tilbake på Finse i to timer i dag. Lokomotivførere hadde meldt fra om enorme snømengder på Finse i hele går, men lite skjedde. Vi har ringt og sagt at vi vil ha tilbake Giljarhus'en (snøkoordinator) og at hjullastern må ut av garasjen. Og nå, endelig er den her, det er større aktivitet på perrongen med gulkledde menn og gule snøryddingsmaskiner enn det har vært i hele vinter. Vi ler litt av det.

Hurra Giljarhusen er her! Foto: Hilde Vikane

Men sannheten er, at vi også vil ha vår nå. Vi vet at vi har valgt å bo i vinterparadiset, dette er frivillig. Men det betyr ikke at vi ikke har lov å si at vi savner våren. Så mens våryre lavlandsnordmenn publiserer bilder av våren og gleder seg over den, så må vel vi bare glede oss over at vinteren endelig kom til Finse. Og som Ronny så kjekt sier, statistisk sett skal det ligge mest snø på Finse 1. mai.

Vi ønsker alle et godt vårlig lavlandsliv, her oppe på vidden famler vi i snøføyka!

endelig litt hjelp å få... Foto: Hilde Vikane

Den følelsen når...

I sosiale medier ser man det legges ut bilder med tittelen; den følelsen når. Bilder sier mye mer enn tusen ord er et kjent ordtak og etter denne påskeuken kunne vi bare ha lagt ut bilder med tittelen; den følelsen når. Men vi velger å kombinere bilder med ord når vi nå skal rapportere om påsken på Finse 1222. For å starte med konklusjonen; det har vært en magisk påske. Som daglig leder Trygve Norman sa i talen på påskeaften, påsken 2013 kommer til å være påsken vi for alltid husker, den påsken vi forteller våre barnebarn om.

Uforglemmelig påske Foto Nicklas Stenman

Den følelsen når du våkner til sol er en ting. Men vi kan jo også snakke litt om følelsen når du våkner hver dag i ti dager til strålende sol, ingen vind og fantastisk skiføre. Det er noe ganske magisk over det. Det har vært kaldt, men varmt i solen. Den følelsen når man er kommet hjem fra skitur, påskefargen er på plass og man nyter utsikten med en solnedgang som farger himmelen rosa, lilla, gul og oransje, det er noe ganske magisk over det også.

Solen har gått ned Foto: Gunhild Olerud

Det er mange ting som skjer med nordmenn når alt er så magisk. Da begynner vi å snakke og smile til folk vi ikke kjenner. Vi snakker om føret, vi snakker om den gode maten, vi snakker om hvor fint alt er og hvor heldige vi er. Og vi deler ikke lenger gledene bare med de vi bryr oss aller mest om, vi deler gleden med alle.

Klemsburunden langfredag Foto: Christoffer Bjerke

Den følelsen når maten du får servert er like bra hver dag, nye smaksopplevelser som definitivt er verdt å legge på minne. Fargerike retter og servitører som smiler om kapp med både solen og gjestene. Det er så vakkert at det nesten er ekkelt, det er nesten for harmonisk. Også var det disse fantastiske påskegjestene våre, takknemlige som alltid og ikke minst hyggelige. Ingen er redde for å skryte og det betyr så mye for oss. Spesielt betyr det mye for våre ansatte som jobber lange vakter, sover lite og gjør sitt beste for å gjøre alle fornøyde. Og midt i kaoset har vi også hatt det hyggelig. 

En skikkelig skål for personalet ved Finse 1222 Foto: Trygve Norman

Den følelsen når du kommer inn på Klemsbu og det er vaffelkø nesten ut døren, men alle har tid til å vente. Den følelsen når du har lagt en lang skitur bak deg, er litt sliten og kan sette deg i solveggen med en fornøyd følelse. Eller kanskje unne deg en hyggelig after-ski i Snølounge 1222. Det var med stolthet og glede at man endelig kunne åpne døren ut fra resepsjonen og lede folket ut i hotellets snøbar. Den litt spesielle lukten ble man faktisk vant til. Ja, så hyggelig var det der at man ikke brydde seg om den.

Gule påsketulipaner Foto: Sebastian

Den følelsen når samtlige hotellgjester og Finsevenner sitter samlet til en felles festmiddag for å feire en magisk påskefeiring. Det var så god mat, det var så god vin og det var så riktig å hylle de ansatte, velfortjent stormende jubel.

Ikke en sky - magisk! Foto: Hilde Vikane

Og konklusjonen avslørte vi jo i første avsnitt og vi har gjentatt oss selv opptil flere ganger underveis. Det har rett og slett vært magisk. Vi har takket hverandre og skrytt av hverandre, men vi ønsker også å takke og skryte av våre gjester. Det er en glede å drive et hotell med så mye fine gjester. At solen var med oss hver dag fra palmehelgen og helt frem til i dag er vel ingenting annet enn fortjent. Og vi kan jo godt ta med at det er like fint i dag og at det skal være sånn i mange dager til – vi er så heldige som bor på Finse.

Takk til alle for en magisk påskeuke!